Agurktid

Eksamenstid og en vår med like eksamenstravle venner, gir i beste fall agurktid og i verste fall total skrivestopp i min blogg. Jeg har forstått at det finnes visse uskrevne regler man må følge hvis man vil ha en akseptert blogg:

-Skriv minst 4 innlegg i måneden, altså cirka ett i uka
-Ikke heng ut enkeltpersoner, grupper eller eget arbeidssted
-Ikke bli for selvsentrert og vis at du bryr deg litt om dyrevern, fred på jord og barn som lider.

Disse reglene har jeg kommet frem til gjennom konversasjon med andre bloggere og blogglesere. Dekkhistorien for den første regelen er at du må skrive regelmessig for at folk skal gidde å følge med på bloggen din. Sannheten er derimot at hvis du er så stor på det at du absolutt må skrive blogg og brette ut livet ditt, får du i hvertfall vise at du kan følge opp!

Dekkhistorien for den andre regelen er at folk rundt deg er redd for at læreren, sjefen eller nazistene skal komme over bloggen din og bli så forbanna at de innkaller deg til samtale, gir deg sparken, gir deg juling eller enda verre! Her går jeg hardt ut. Jeg mener like fullt at sannheten er at de fleste har lyst til å henge ut mennesker de ikke liker, men bare de tøffeste bloggerne gjør det og de klarer også å kamuflere uthengingen så godt at det aldri blir oppdaget! Altså, dette er mine egne slutninger.. Mange vil nok mene at de bare passer på meg, så jeg ikke skal virke dum og henge ut folk i hytt og pine, noe som alltid ender med å gå ut over meg selv.

Mine slutninger rundt det siste punktet er at det er tydelig at janteloven fremdeles råder i bloggverdenen, noe jeg er glad for, så jeg kan spares for ytringsfrihet og plagsomt ærlige innlegg. Jeg kjemper for janteloven og har gjort det bestandig. Jeg ser den har fått mindre slagkraft de siste to hundre årene og er redd for å bli utsatt for folk med overstrømmende selvtillit som tror de har et mer interessant liv enn meg og bretter det ut på blogg. Jeg innser likevel at jeg ikke er pliktet til å lese andres blogger, akkurat som jeg ikke er pliktet til å lese Se og Hør.. Men ikke glem at jeg aldri kommer unna min egen blogg, som jeg nå er pliktet til å skrive minst 4 ganger i måneden fordi jeg har vært kvalm nok til å skaffe meg den, og det kan være selvtillitsknekkende nok å lese om mitt eget spennende liv.