Som plaster på håret

De siste fire årene har jeg bodd i Oslo og hatt fast frisør. Haha, jeg trodde aldri jeg skulle bli en sånn en som fikk fast ditt og datt og det er jeg vel ikke heller. Men i en stor by, som Oslo er i forhold til andre norske byer, er det en liten trygghet og ha noen faste ting. Disse tingene har jeg fast: Følge (som i fast følge), venner som ikke har reist, bosted, skoleplass, Sushisjappa Sushi Dinner på Bislett (fordi den er billigst og best), Ellos, abonnement på Bo Bedre og frisørene mine på Majorstua.

Frisørene mine, de er to, er de fineste jeg vet om. De har tre hunder som er snille og ligger overalt i friørsalongen uten å bjeffe, lamper som ikke virker, et piano som disk og stukkatur i taket.

Idag var det bare den ene frisøren, la oss kalle henne Malin, som var på jobb. Hun fortalte at hun har forsøkt å få barn lenge, men at sånne eggløsningstester er håpløse. Malin synes det er kjipt at noen, for eksempel hudpleieren på 25 år som har begynt å leie rom i salongen, bare kunne ligge med den slemme kjæresten sin en gang og bli gravid, mens Malin ikke har sjans på tross av alle forsøkene. Likevel ser hun jo at det var dumt å glemme å tenke på barn før hun runda 40. Når man bor i Oslo er det sånn. Du trenger ikke barn og du trenger ikke førerkort, så da glemmer du at det kan være lurt og ha det i bakhånd når du flytter på landet. Malin jobber med barn som ikke har det noe godt hjemme, på Stovner, når hun ikke er i salongen. Hun pleier å si til innvandrerbarna at grillpølsene fra Gilde er Halal, selv om hun synes det er viktig å la alle mennesker holde på religion og tradisjon, som hun sier.

Videre forteller hun meg at hun har tenkt å kjøpe opp hele salongen fordi leien har blitt så høy, men Zara som den andre frisørdamen kunne hett, vet ingenting og kan kanskje bli sint?

Zara er min favorittfrisør. Hun er fra Bosnia og har stort sett julerødt hår som hun sveiser av og på, i tillegg kommer hun alltid for seint på jobb og har ny unnskyldning hver dag. Hun kan snakke sammenhengende i minst to timer uten å stoppe og uten å få noen respons. Zara har fortalt meg om en gang hun var i en klesbutikk hvor ekspeditrisen hang etter henne og maste om hun trengte hjelp. Zara ble så sint at hun sa: Hvis du absolutt vil hjelpe meg kan du gi meg et glass vann!

Frisørtimen idag ble så full av snakk at Malin glemte å slutte å klippe. Det må jeg bare leve med. Zara ville nok aldri klippet så kort fordi det ikke passer til hodet mitt og gjør at jeg ser ut som en dum gutt. Men grei som Malin er, kunne jeg få komme tilbake å få en billig permanent etter 17. mai.