Sommeren 2010 har foreløpig vært veldig snill mot meg. To turer til Rennesøy har jeg fått, og det viser seg fortsatt å være det enestående vakreste stedet jeg har sett.
Svigertante tar oss med på lange bilturer og viser oss hvor mine og Lars Olavs slektninger kommer fra, sentrumene på øya, utkikkspunkt hvor vi kan se inn til Stavanger sentrum og de nye hyttenebyene med klossehytter som vi er enige om at vi ikke liker. Overalt på Rennesøy er det sauer, øya har sikkert ti ganger flere sauer enn mennesker.
Hver morgen spiser vi frokost i spisestuen til svigertante foran et stort vindu hvor vi kan se over til gården på andre siden av veien. Der ligger det alltid en død gris. I begynnelsen syntes jeg dette var veldig spesielt, men bare etter noen minutter gikk lite overraskende fortsatt den tredje eller kanskje fjerde deilige brødskiva med Rennesøy-salat ned i magen, selv med den spesielle utsikten. Det må innrømmes at da skjærene stod og dro i hver sin ende av en død babygris, fikk jeg litt problemer med spisingen igjen.
Jeg har bestandig trodd at jeg visste hva landsbygda var. Jeg har jo bodd på et småbruk på Hadeland i fem år og Ragnhildrud var heller ikke noe bysentrum. Likevel var jeg aldri forberedt på at jeg skulle reise rundt på et lite sted i Bygde-Norge og velte sauer. Javel, så veltet jeg ingen selv, men jeg kikket standhaftig ut av vinduet for å se om noen trengte en velt, og svigertante tok seg av den praktiske delen.
Ja, det var fantastisk alt sammen, og dere skal se at vi ender opp på Rennesøy, min elskede mann og jeg, med et lite småbruk som jeg driver alternativt som kunstskole, galleri og keramikkverksted, mens jeg vandrer rundt i lange lilla gevanter i åtte lag og ulike nyanser, med en fjær i venstre øret og frittgroende skjegg.
Før jeg avslutter fortellingen om sommereventyret på Rennesøy, vil jeg bruke bloggen til å si noe så fornuftig som at jeg er veldig heldig som er priviligert med verdens desidert flotteste svigerfamilie. Det snakkes bestandig så mye negativt om folks svigerfamilie, og svigermødre får spesielt gjennomgå. Min svigerfamilie består utelokkende av mennesker som er godhjerta, har humor og er lette å bli kjent med. Det er riktignok kanskje ikke lov å kalle dem svigerfamilie før man har rukket å bli fullstendig inngiftet men..
I morgen tidlig 05.33 går t-banen fra Vestli og ferden bærer videre til Bergen hvor verdens flotteste bursdagsgave står og venter ved bryggen. To dagers cruise med Hurtigruta til Trondheim, en av drømmeopplevelsene for meg siden jeg var 14, skal endelig gå i oppfyllelse. Jeg skal sitte to dager og bare innta bilder av fjord, fjell, grønt og blått, og kan ikke tenke meg noe bedre i hele verden. Ingen tvil om at overgangen til pensjonisttilværelsen kommer til å gå prikkfritt. Kjekt.
Sørlandet og en uke familiefest venter neste søndag, og jeg vil avslutte med å si at det må skje noe kjedelig de neste 4 ukene for at dette ikke skal bli stående som en flott sommer, på tross av foreløpig underernæring på Sandesfjorden, Sørlandet feriesenter, saltvannsfiske, skjær, holmer og bading.
Verdens vakreste Sommerbestemor,
du mangler sånn.
