Jada, jeg skal snart fylle denne sida med pur positivitet og glede, men først skal jeg rulle litt til i negativitetsgjørma. Før jeg begynner med det, vil jeg minne om at jeg er særdeles glad og fornøyd, trives på skolen og har gode venner. Mamma og pappa: Ingen av de andre elevene erter meg eller er slemme. Ane + entreprenørskap og markedsføring er bare ikke = helt sant.
Kanskje 1 dag får jeg en idé som stokker om på den virkeligheten jeg kjenner idag, en idé som gir meg en brennende trang til å skape og selge et fantastisk konsept eller produkt. Det å skulle finne på et slik produkt/konsept akkurat nå fordi det passer inn i studieløpet på lærerutdanningen, et produkt som skal være så fantastisk at det nesten selger seg selv, er ikke så morsomt. Foreløpig har min gruppe, bestående av høyst skarpe og oppfinnsomme studiner og meg, kommet med mange idéer. Etter forholdene er idéene gode, men vanskelige å tjene seg rik på, noe som er veldig viktig når man entreprenørerer, har jeg lært å skjønne. Vi er en gjeng kunst- og håndverkslærerstudenter og har i større eller mindre grad relativt dårlig økonomisk sans. Jeg i større, Anette og Silje i mindre, og Mathilde kanskje i minst. Likevel er ikke engang hun en tilnærmet god økonomom, slik jeg ser det. (Beklager hvis noen blir støtt av dette!)
Joda, vi som før eller siden ender opp som lærere skal og bør være klare for å lære nye ting, hele tiden. En god kunstpedagogstudent er åpen for forandringer og tør å kaste seg ut i det åpne uforutsigbare havet av spennende muligheter og metoder. Ingen tvil om det. Akkurat den der entreprenørgreia vil jeg nok likevel prøve å unngå når/hvis jeg kommer ut i skolen. Er det likevel ikke mulig å komme seg unna, skal jeg sette alle kluter til for å være en MEPEL(- Motiverende, Entreprenørfremmende, Positiv og Entusiastisk Lærer).
I denne perioden har vi foreløpig kommet opp med 1,5 ideer som har slått igjennom i så og si hele gruppa. Den første ideen var artig, men fantes ikke bærekraftig og ble slaktet i første møtet med min høyt elskede teamkoordinator, som jeg kanskje for første eller andre gang i min Høgskolehistorie faktisk var helt enig med. Den halve ideen er det ikke mye å si om foreløpig. Den er i utgangspunktet min, og noen ganger er jeg redd for at jeg er en manipulerende gærning som får igjennom det sprøytet jeg foreslår. Jeg har ventet hele helgen på slaktmail fra mr. Teamkoordinator. Det at jeg ikke får svar er ikke et varsel om entusiastisk tilbakemelding. Likevel vet man aldri etter to års hurra-tyranni med annenhver skjennepreken og bamsemomsutdeling. God entreprenørisering! Eller bare ha en fin høst.
PS.
Jeg vet at det er veldig viktig med entreprenørskap i skolen, fordi når oljen tar slutt om cirka 40 år har vi lite igjen å leve av her i Norge. Fisk og trær og kanskje en skog med noen bjørnebær. Jeg vet, jeg vet! Dessuten er de fleste lærerne på Høgskolen nydelige og veldig flinke.
mandag 31. august 2009
søndag 23. august 2009
Bortlovet
Jeg lovte meg bort utenfor Garmo stavkirke på Maihaugen 22. august 2009. Nå har det gått 22 timer og jeg angrer foreløpig ikke, det er hva jeg kaller en god start.
Lars Olav er den beste mannen jeg vet om, så sjansen for at jeg rett og slett kan ende opp som en ganske lykkelig hustru er større enn noen gang. Dette er det fineste jeg har gjort og jeg anbefaller det gjerne videre, selv om bildet under kanskje ikke ser ut som noen god illustrasjon på akkurat det.
Dette er et ganske alvorlig valg, selv om jeg ikke er særlig god på å være alvorlig. Jeg har ikke tenkt til å forlove meg flere ganger enn denne ene nemlig. Akkurat nå har jeg bare sånne fine kikkepåringerogbrudekjolerogværekjempedumogveldigforelskaogglad dager, men hvis ikke Lars Olav plutselig viser seg å være massemorder og psykopat, skal vi nok klare å holde ut med hverandre på både de fine og de stygge dagene.
Lars Olav er den beste mannen jeg vet om, så sjansen for at jeg rett og slett kan ende opp som en ganske lykkelig hustru er større enn noen gang. Dette er det fineste jeg har gjort og jeg anbefaller det gjerne videre, selv om bildet under kanskje ikke ser ut som noen god illustrasjon på akkurat det.
Dette er et ganske alvorlig valg, selv om jeg ikke er særlig god på å være alvorlig. Jeg har ikke tenkt til å forlove meg flere ganger enn denne ene nemlig. Akkurat nå har jeg bare sånne fine kikkepåringerogbrudekjolerogværekjempedumogveldigforelskaogglad dager, men hvis ikke Lars Olav plutselig viser seg å være massemorder og psykopat, skal vi nok klare å holde ut med hverandre på både de fine og de stygge dagene.
onsdag 19. august 2009
Bare fordi
Klokka to smiler hele trynet, hodet ler og det rister i knea. Selv om jeg ikke er bygd for sånt, både løper og hopper jeg overalt!
Klokka ti over to er jeg så sinna at jeg har litt lyst til å knuse dyre ting, spytte og snakke med utestemme inne.
Jeg er sint fordi vi skal ha Gründercamp resten av denne uka. Jeg har bestemt meg en gang for alle for at folk kan skryte så mye de vil av gründerier og entreprenøritter, jeg skal uansett aldri slutte å avsky det. Om et kvarter har jeg bestemt at dette var en typisk tåpelig tanke som passer dårlig inn i hodet på en snart ferdigutdannet kunstpedagogstudent, men nå synes jeg tanken passer søren så bra og jeg skal holde vanvittig hardt fast i den de nærmeste 900 sekundene.
Jeg er sint fordi ingen er så smarte som meg. Alle mener feil ting.
Om bare et lite tusendelssekund innser jeg at dette var skikkelig dustete å skrive. For selv om det er sånn at jeg mener en masse ting og alltid er på parti med meg selv, så har det vist seg mang en gang at jeg har tatt feil. Det har vist seg gang på gang at mange er smarte og at jeg ikke fullt så ofte er mange.
Vaskemaskinen sluttet å virke idag. Det synes jeg er ganske poengløst. Den sier ikke pip - pip - pip når den er ferdig, med gode og snille mellomrom. Den sier PIPPIPPIPPIPPIP fort og sint mens det står OE der hvor det vanligvis står hvor lang tid det er igjen av vasken. Vaskemaskinen er visst utsatt for omssorgssvikt og jeg har forstått at vi foreldrene aldri tok oss bryet med å finne ut hva slags behov den egentlig hadde. Ikke en gang at den hadde et filter og ledninger som skulle tømmes og skylles har vi forstått. Hvitevarevern finnes det selvfølgelig ikke, på tross av 3 tette vannrør og et illeluktende filter som blant annet inneholdt 22 rustrøde kroner.
Der var de 900 sekundene gått.
Jeg er glad fordi Lånekassen endelig satte 17500 kroner inn på kontoen min idag klokken fire, sånn at jeg både kunne betale togbilletter, gjeld og husleie. Dessuten er jeg glad fordi.
Klokka ti over to er jeg så sinna at jeg har litt lyst til å knuse dyre ting, spytte og snakke med utestemme inne.
Jeg er sint fordi vi skal ha Gründercamp resten av denne uka. Jeg har bestemt meg en gang for alle for at folk kan skryte så mye de vil av gründerier og entreprenøritter, jeg skal uansett aldri slutte å avsky det. Om et kvarter har jeg bestemt at dette var en typisk tåpelig tanke som passer dårlig inn i hodet på en snart ferdigutdannet kunstpedagogstudent, men nå synes jeg tanken passer søren så bra og jeg skal holde vanvittig hardt fast i den de nærmeste 900 sekundene.
Jeg er sint fordi ingen er så smarte som meg. Alle mener feil ting.
Om bare et lite tusendelssekund innser jeg at dette var skikkelig dustete å skrive. For selv om det er sånn at jeg mener en masse ting og alltid er på parti med meg selv, så har det vist seg mang en gang at jeg har tatt feil. Det har vist seg gang på gang at mange er smarte og at jeg ikke fullt så ofte er mange.
Vaskemaskinen sluttet å virke idag. Det synes jeg er ganske poengløst. Den sier ikke pip - pip - pip når den er ferdig, med gode og snille mellomrom. Den sier PIPPIPPIPPIPPIP fort og sint mens det står OE der hvor det vanligvis står hvor lang tid det er igjen av vasken. Vaskemaskinen er visst utsatt for omssorgssvikt og jeg har forstått at vi foreldrene aldri tok oss bryet med å finne ut hva slags behov den egentlig hadde. Ikke en gang at den hadde et filter og ledninger som skulle tømmes og skylles har vi forstått. Hvitevarevern finnes det selvfølgelig ikke, på tross av 3 tette vannrør og et illeluktende filter som blant annet inneholdt 22 rustrøde kroner.
Der var de 900 sekundene gått.
Jeg er glad fordi Lånekassen endelig satte 17500 kroner inn på kontoen min idag klokken fire, sånn at jeg både kunne betale togbilletter, gjeld og husleie. Dessuten er jeg glad fordi.
torsdag 13. august 2009
Jeg er jo bare barnet
Det er helt tomt. Jeg har begynt på 4 innholdsløse og kjedelige innlegg som ikke er morsomme å skrive og når de ikke en gang er det, unner jeg bare min verste fiende å lese dem, men jeg kjenner et press og forstår at jeg må skrive noe. På tirsdag begynner skolen og et halvt år med entreprenørskap står for tur. Akkurat nå tenker jeg at entreprenørskap er et forbasket vanskelig ord og hvem skulle tro ord kunne ha 3 R'er.
Selv om jeg vet sånn cirka hva jeg skal holde på med, må ikke det forveksles med at jeg kan forklare hva dette lange og ganske stygge ordet betyr. Cappelen Damms side Merkur 3 derrimot forklarer det gjerne, på en passe vanskelig og veldig kjedelig måte. Ikke les alt som kommer under her med kursiv skrift hvis du ikker er veldig interessert i å finne ut hva entreprenørskap (litt forenklet) omhandler.
* Entreprenørskap er å identifisere og evaluere muligheter
* Entreprenørskap er å initiere og styre en bedrift med et klart formål
* Entreprenørskap vil si å få en bedrift til raskt å fungere bedriftsøkonomisk
* Entreprenørskap vil si å akkumulere og håndtere kunnskap og teknologi
* Entreprenørskap er å mobilisere tilgjengelige ressurser, for eksempel
finansielle, menneskelige eller fysiske ressurser
* Entreprenørskap er å vurdere og avveie risiko og usikkerhet
* Entreprenørskap er å kunne tilføre innovative bidrag
* Entreprenørskap er å sette sammen grupper og team som skaper synergier
Oi, nå kjenner jeg det kribler i magen og jeg gleder meg så jeg blir helt svett. Den som kan gi meg en koselig og barnevennlig utgave av denne kursiverte teksten skal få et stort stykke marsipanbløtkake. Send gjerne med en kvikk forklaring på ordene initiere, akkumulere, innovative og synergier. Jeg lider av fremmedordfrykt, så ikke forsøk så mye som å nevne at et eneste av disse ordene er så enkle og ungdomsskolevennlige at jeg burde ha brukt dem i dagligtalen de siste 15 årene, da tyr jeg til never.
Det ryktes at dette er noe av det mest spennende og interessante vi skal gjøre i løpet av hele dette kunstpedagogiske studiet, altså burde jeg gledet meg som et barn til julekvelden. Som vanlig er det bare jeg som hiver meg uti ting med det jeg kaller en sprudlende negativitet. Slik blir alt bedre enn forventet.
De neste 50 årene kommer jeg vel til å kjempe for mer arbeid med entreprenørskap i grunnskolen. Det er visst veldig bra og lærerikt har jeg hørt. Jeg har til og med vært tilskuer til et entreprenørskapsprosjektfremlegg (et kjempelangt ord) på en skole jeg hadde praksis på og det var mye artig å se. Men frem til jeg kommer inn i dette, skal jeg være vanvittig negativ på en barnslig og dum måte.
Selv om jeg vet sånn cirka hva jeg skal holde på med, må ikke det forveksles med at jeg kan forklare hva dette lange og ganske stygge ordet betyr. Cappelen Damms side Merkur 3 derrimot forklarer det gjerne, på en passe vanskelig og veldig kjedelig måte. Ikke les alt som kommer under her med kursiv skrift hvis du ikker er veldig interessert i å finne ut hva entreprenørskap (litt forenklet) omhandler.
* Entreprenørskap er å identifisere og evaluere muligheter
* Entreprenørskap er å initiere og styre en bedrift med et klart formål
* Entreprenørskap vil si å få en bedrift til raskt å fungere bedriftsøkonomisk
* Entreprenørskap vil si å akkumulere og håndtere kunnskap og teknologi
* Entreprenørskap er å mobilisere tilgjengelige ressurser, for eksempel
finansielle, menneskelige eller fysiske ressurser
* Entreprenørskap er å vurdere og avveie risiko og usikkerhet
* Entreprenørskap er å kunne tilføre innovative bidrag
* Entreprenørskap er å sette sammen grupper og team som skaper synergier
Oi, nå kjenner jeg det kribler i magen og jeg gleder meg så jeg blir helt svett. Den som kan gi meg en koselig og barnevennlig utgave av denne kursiverte teksten skal få et stort stykke marsipanbløtkake. Send gjerne med en kvikk forklaring på ordene initiere, akkumulere, innovative og synergier. Jeg lider av fremmedordfrykt, så ikke forsøk så mye som å nevne at et eneste av disse ordene er så enkle og ungdomsskolevennlige at jeg burde ha brukt dem i dagligtalen de siste 15 årene, da tyr jeg til never.
Det ryktes at dette er noe av det mest spennende og interessante vi skal gjøre i løpet av hele dette kunstpedagogiske studiet, altså burde jeg gledet meg som et barn til julekvelden. Som vanlig er det bare jeg som hiver meg uti ting med det jeg kaller en sprudlende negativitet. Slik blir alt bedre enn forventet.
De neste 50 årene kommer jeg vel til å kjempe for mer arbeid med entreprenørskap i grunnskolen. Det er visst veldig bra og lærerikt har jeg hørt. Jeg har til og med vært tilskuer til et entreprenørskapsprosjektfremlegg (et kjempelangt ord) på en skole jeg hadde praksis på og det var mye artig å se. Men frem til jeg kommer inn i dette, skal jeg være vanvittig negativ på en barnslig og dum måte.
lørdag 1. august 2009
Back in town
Ferien er slutt og jeg har fire fridager og tolv arbeidsdager igjen før skolestart. Det var fantastisk å komme hjem til Oslo. Leiligheten som jeg ofte har hatt et litt anstrengt forhold til hadde fått forgyldte vegger og de skitne teppene i gangen var blitt røde løpere. I løpet av ferien hadde jeg glemt at vi endelig har fått taklampe i stua og da jeg så dens lune og litt underfundige lys måtte jeg tørke en tåre. Jeg har skrevet om våre mislykkede forsøk på å få belysning i stuen tidligere, og må få nevne at selv om vi endelig har fått en taklampe til å henge og lyse samtidig har vi endt ut med en litt orginal variant. Lars Olav reiste alene på Ikea, ringte meg når han var i lampeseksjonen og spurte om det var greit at han kjøpte en blå lampe i et fløyelsaktig stoff. Jeg var litt skeptisk men godkjente valget, det var tross alt det billigste alternativet og vi har jo sluttet å bruke penger på lamper. Da han var hjemme pakket han lampen ut og monterte den, og lys ble det! Den eneste haken ved min kjæres skjønne kjøp var at skjermen i bunn og grunn hørte til en stålampe. Det resulterer i en taklampe med et spenstig lys som treffer hele taket i en stor sirkel og lyser litt dårlig ned på oss som sitter i rommet. Jeg tror kanskje også vi sponser naboene over oss med gratis gulvvarme, men det er jo bare hyggelig. I hvertfall nå i sommermånedene. Akk ja, den kan i hvertfall ikke knuse, og ærlig talt har jeg ikke blitt så rent lite glad i den heller.
Nok om det.
Jeg elsker huset til Bestemor og hele det forbaskede Sørlandet høyere enn himmelen, men søndag 27. juli hadde jeg fått mer enn nok for i år selv om det var tre dager før planlagt avreise. Jeg er litt sær, ganske bortskjemt og veldig egosentrisk som de fleste andre, men det ser ut til at Lars Olav er den eneste som tåler å høre på sammenhengende og engasjert klaging eller monodiskusjon, over en lengre periode. Skulle det finnes flere er jeg redd de dessverre fort ville gått meg på nervene. Min far kan være en stor taler, men han er veldig dårlig på smalltalk og hverdagschatting. Etter for mange dager med regnvær og med mat og luking av blomsterbed som eneste motivasjon for å stå opp om morningen, kastet jeg sverdet og heiste det hvite flagget. Jeg trengte noen å prate med og selv om Janne kan være en engasjert og morsom samtalepartner ble hverdagen en kamp om å få reisefølget mitt til å spille en runde maxiyatzy i stedet for å "røkæ i en stol" som er en treig beskjeftigelse for en ikke-røyker. Jeg sparker litt hardt nå, men dere tåler det vel! Husk at jeg gjør det med glimt i øyet og en stor porsjon kjærlighet.
Nøddikt
Oslo er byen min, så skitten og ufin
En evig byggeplass, men uten kloakkstinkende Sørlandsdass
Byggningsarbeidernes titusen kraner og blide og værbitte =narkomaner
Ja, Oslo jeg elsker deg mere enn brus, som jeg sitter å drikker i "mitt" Oslohus
(fortsettelse på dikt følger forhåpentligvis ikke, men lover ingenting)
Jeg gleder meg til å begynne på skolen og det er vel sunt. Jeg savner nesten Odd. Nei, men jeg gleder meg til å drikke kaffe med Inga og Peter, prate skit med Anette og leke med klassen min. Ja, i år er det vel ikke stort flere i klassen enn de jeg nevnte nå, men Kunst og Håndverkslærerstudenter ruler, så det blir bra. Godnatt.
Nok om det.
Jeg elsker huset til Bestemor og hele det forbaskede Sørlandet høyere enn himmelen, men søndag 27. juli hadde jeg fått mer enn nok for i år selv om det var tre dager før planlagt avreise. Jeg er litt sær, ganske bortskjemt og veldig egosentrisk som de fleste andre, men det ser ut til at Lars Olav er den eneste som tåler å høre på sammenhengende og engasjert klaging eller monodiskusjon, over en lengre periode. Skulle det finnes flere er jeg redd de dessverre fort ville gått meg på nervene. Min far kan være en stor taler, men han er veldig dårlig på smalltalk og hverdagschatting. Etter for mange dager med regnvær og med mat og luking av blomsterbed som eneste motivasjon for å stå opp om morningen, kastet jeg sverdet og heiste det hvite flagget. Jeg trengte noen å prate med og selv om Janne kan være en engasjert og morsom samtalepartner ble hverdagen en kamp om å få reisefølget mitt til å spille en runde maxiyatzy i stedet for å "røkæ i en stol" som er en treig beskjeftigelse for en ikke-røyker. Jeg sparker litt hardt nå, men dere tåler det vel! Husk at jeg gjør det med glimt i øyet og en stor porsjon kjærlighet.
Nøddikt
Oslo er byen min, så skitten og ufin
En evig byggeplass, men uten kloakkstinkende Sørlandsdass
Byggningsarbeidernes titusen kraner og blide og værbitte =narkomaner
Ja, Oslo jeg elsker deg mere enn brus, som jeg sitter å drikker i "mitt" Oslohus
(fortsettelse på dikt følger forhåpentligvis ikke, men lover ingenting)
Jeg gleder meg til å begynne på skolen og det er vel sunt. Jeg savner nesten Odd. Nei, men jeg gleder meg til å drikke kaffe med Inga og Peter, prate skit med Anette og leke med klassen min. Ja, i år er det vel ikke stort flere i klassen enn de jeg nevnte nå, men Kunst og Håndverkslærerstudenter ruler, så det blir bra. Godnatt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
