fredag 18. desember 2009

Det er ikke så nøye, så lenge du ikke får det i øyet

Har vært influensasyk og forkjøla siden 6. desember og synes det er kjempepraktisk. Jeg har sluppet å jobbe med fordypning i stofftrykk på skolen og får istedet jobbe med hele seksukers-prosessen over den første uken i januar.

I kveld er det julebord i Hegdehaugsveien-kollektivet. Jeg våknet opp med øyekatarr - sammenklistrede, røde og rennende øyne, og det passer jo veldig bra! Jeg trengte nemlig noe som kunne krydre opp det sorte antrekket mitt, og planen var faktisk å finne noe skikkelig julerødt. Nå håper jeg bare fargen holder seg utover dagen!

Nå skal jeg hoppe i dusjen å gjøre meg klar til å gå på arbeid, og da er det så godt å tenke på at det blir så pent ute når det er tjue minus grader.

God jul!



(illustrasjonsfoto, ikke mitt øye.)

torsdag 10. desember 2009

Familie

har jeg. Forrige helg hadde mormor bursdagsfeiring og Lars Olav og jeg brukte anledningen til å ta en førjulsferie på Hadeland. Der var kilosvis med snø overalt og jeg fikk mulighet til å føle litt på den julestemningen som kan være vanskelig å få i Oslo sentrum. For meg i hvertfall.

Fredagen, kvelden før feiringen, hadde vi tv-kveld med Nrk. Vanligvis er jeg ingen stor tilhenger av Beat for beat, men det er helt ok bakgrunnsunderholdning og mormor liker det godt. Ja, men denne gangen ble det litt spesielt, til og med for mormor.


"Er ikke det French og Moland? Dissa fangene i Kongo. Det ligna da veldig? Stakkars gutter."


Jeg tror jeg har nevnt tidligere at jeg ikke er glad i og god på voksenselskap. Jeg synes det er fint å lage mat og spise mat og ordne ting, men jeg er ikke flink til å sitte lenge i en sofa og snakke om trivielle ting. Det er jo sånn man gjør i slike sammenhenger. Heldigvis er det vel lite kjæresten min liker bedre og er flinkere til enn akkurat det, så der utfyller vi hverandre godt.

Nei, jeg liker best å leke, og heldigvis har jeg to nydelige kusiner i litt mer lekbar alder enn mormor. De synes at det er morsommere med en kusine som brenner stjerneskudd, lager julekort av strømpebukse-esker og bygger snømormor, enn en som drikker kaffe og prater om voksenting. Ja, heldigvis!

onsdag 2. desember 2009

Mer sosialpornografi

Det gir jo mersmak, merker jeg. Litt vanskelig for meg å ha kjæreste som blir intervjuet på vg-nett samtidig som jeg driver denne usle bloggen som har knappe ti lesere på gode dager. Ærlig talt!

Jeg hadde bestemt meg for å ikke gjøre denne bloggen til en vektblogg. Likevel merker jeg at vekttapmisjoneringen ligger mitt hjerte litt for nær om dagen til at jeg helt klarer å la være. Skummelt, for plutselig sitter jeg litt for godt tilbakelent i en knekt sofa fra IKEA igjen, med chips strødd over fanget og cola i håret,

men den tid den sorg.

Jeg skal i allefall holde meg under fettsmertegrensa til over bryllupet, eller det er i hvertfall planen. Hun som alltid pleide å sitte i telefonen ringte meg igår og sa at kameraten hennes hadde truffet meg og lurte på om jeg prøvde å komme inn i en sånn Kathrine Sørland-brudekjole. Det syntes jeg hørtes så fint ut at jeg nesten gråt litt. Selvfølgelig bare nesten. Jeg vet ikke en gang om han faktisk sa det eller om det var telefonjenta som fant det på fordi hun er glad i meg. Det var uansett like fint.

Altså, en sånn Kathrine Sørland-kjole ville fremdeles bare fungert som en leggvarmer eller et lommetørkle, men jeg har bare ti kilo igjen til jeg har en vanlig kroppsbredde (høyden er jo forkastelig, men det er det lite å gjøre med), og det synes jeg godt jeg kan feire litt.

Kampen mot sosialpornografien er herved gitt fullstendig opp. Jeg er altfor oppmerksomhetssyk og jeg elsker når folk sier at de kan se at jeg har gått ned i vekt. Jo mer oppspilte de ser ut i de pene ansiktene sine, jo gladere blir jeg! Det samme gjelder ikke hvis jeg legger på meg igjen, da vil jeg helst være helt i fred med det til jeg kommer på andre tanker. Skulle noen bli skikkelig bekymra er trikset å ta mange svært lite flatterende fotografier av meg og vise meg dem, fotografer meg gjerne mens jeg spiser og fra froskeperspektiv.

På forhånd takk!
Ane -30, ganske glad og veldig selvsentrert