Entotredørsnart - Entreprenørskap

Jada, jeg skal snart fylle denne sida med pur positivitet og glede, men først skal jeg rulle litt til i negativitetsgjørma. Før jeg begynner med det, vil jeg minne om at jeg er særdeles glad og fornøyd, trives på skolen og har gode venner. Mamma og pappa: Ingen av de andre elevene erter meg eller er slemme. Ane + entreprenørskap og markedsføring er bare ikke = helt sant.

Kanskje 1 dag får jeg en idé som stokker om på den virkeligheten jeg kjenner idag, en idé som gir meg en brennende trang til å skape og selge et fantastisk konsept eller produkt. Det å skulle finne på et slik produkt/konsept akkurat nå fordi det passer inn i studieløpet på lærerutdanningen, et produkt som skal være så fantastisk at det nesten selger seg selv, er ikke så morsomt. Foreløpig har min gruppe, bestående av høyst skarpe og oppfinnsomme studiner og meg, kommet med mange idéer. Etter forholdene er idéene gode, men vanskelige å tjene seg rik på, noe som er veldig viktig når man entreprenørerer, har jeg lært å skjønne. Vi er en gjeng kunst- og håndverkslærerstudenter og har i større eller mindre grad relativt dårlig økonomisk sans. Jeg i større, Anette og Silje i mindre, og Mathilde kanskje i minst. Likevel er ikke engang hun en tilnærmet god økonomom, slik jeg ser det. (Beklager hvis noen blir støtt av dette!)

Joda, vi som før eller siden ender opp som lærere skal og bør være klare for å lære nye ting, hele tiden. En god kunstpedagogstudent er åpen for forandringer og tør å kaste seg ut i det åpne uforutsigbare havet av spennende muligheter og metoder. Ingen tvil om det. Akkurat den der entreprenørgreia vil jeg nok likevel prøve å unngå når/hvis jeg kommer ut i skolen. Er det likevel ikke mulig å komme seg unna, skal jeg sette alle kluter til for å være en MEPEL(- Motiverende, Entreprenørfremmende, Positiv og Entusiastisk Lærer).

I denne perioden har vi foreløpig kommet opp med 1,5 ideer som har slått igjennom i så og si hele gruppa. Den første ideen var artig, men fantes ikke bærekraftig og ble slaktet i første møtet med min høyt elskede teamkoordinator, som jeg kanskje for første eller andre gang i min Høgskolehistorie faktisk var helt enig med. Den halve ideen er det ikke mye å si om foreløpig. Den er i utgangspunktet min, og noen ganger er jeg redd for at jeg er en manipulerende gærning som får igjennom det sprøytet jeg foreslår. Jeg har ventet hele helgen på slaktmail fra mr. Teamkoordinator. Det at jeg ikke får svar er ikke et varsel om entusiastisk tilbakemelding. Likevel vet man aldri etter to års hurra-tyranni med annenhver skjennepreken og bamsemomsutdeling. God entreprenørisering! Eller bare ha en fin høst.

PS.
Jeg vet at det er veldig viktig med entreprenørskap i skolen, fordi når oljen tar slutt om cirka 40 år har vi lite igjen å leve av her i Norge. Fisk og trær og kanskje en skog med noen bjørnebær. Jeg vet, jeg vet! Dessuten er de fleste lærerne på Høgskolen nydelige og veldig flinke.