Jeg lovte meg bort utenfor Garmo stavkirke på Maihaugen 22. august 2009. Nå har det gått 22 timer og jeg angrer foreløpig ikke, det er hva jeg kaller en god start.
Lars Olav er den beste mannen jeg vet om, så sjansen for at jeg rett og slett kan ende opp som en ganske lykkelig hustru er større enn noen gang. Dette er det fineste jeg har gjort og jeg anbefaller det gjerne videre, selv om bildet under kanskje ikke ser ut som noen god illustrasjon på akkurat det.
Dette er et ganske alvorlig valg, selv om jeg ikke er særlig god på å være alvorlig. Jeg har ikke tenkt til å forlove meg flere ganger enn denne ene nemlig. Akkurat nå har jeg bare sånne fine kikkepåringerogbrudekjolerogværekjempedumogveldigforelskaogglad dager, men hvis ikke Lars Olav plutselig viser seg å være massemorder og psykopat, skal vi nok klare å holde ut med hverandre på både de fine og de stygge dagene.
søndag 23. august 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Trolig ikke massemorder... :-D Kjekt med innlegg på bloggen :-)
SvarSlettGratulerer, kjære Ane!
SvarSlettgratulere masse. det va eit rektigt trivelig innlegg.. fortsett med den kjekke bloggen din. gøy og lese hver gang.. du har ein fantastisk humor.. klem
SvarSlettTusen takk, så fine kommentarer!
SvarSlettJeg sier det her og jeg, grattis!! bedre seint enn aldri ikke sant?
SvarSletthehe! Hmm... hvor har jeg hørt det før? :D
SvarSlett