Bare fordi

Klokka to smiler hele trynet, hodet ler og det rister i knea. Selv om jeg ikke er bygd for sånt, både løper og hopper jeg overalt!
Klokka ti over to er jeg så sinna at jeg har litt lyst til å knuse dyre ting, spytte og snakke med utestemme inne.

Jeg er sint fordi vi skal ha Gründercamp resten av denne uka. Jeg har bestemt meg en gang for alle for at folk kan skryte så mye de vil av gründerier og entreprenøritter, jeg skal uansett aldri slutte å avsky det. Om et kvarter har jeg bestemt at dette var en typisk tåpelig tanke som passer dårlig inn i hodet på en snart ferdigutdannet kunstpedagogstudent, men nå synes jeg tanken passer søren så bra og jeg skal holde vanvittig hardt fast i den de nærmeste 900 sekundene.

Jeg er sint fordi ingen er så smarte som meg. Alle mener feil ting.

Om bare et lite tusendelssekund innser jeg at dette var skikkelig dustete å skrive. For selv om det er sånn at jeg mener en masse ting og alltid er på parti med meg selv, så har det vist seg mang en gang at jeg har tatt feil. Det har vist seg gang på gang at mange er smarte og at jeg ikke fullt så ofte er mange.

Vaskemaskinen sluttet å virke idag. Det synes jeg er ganske poengløst. Den sier ikke pip - pip - pip når den er ferdig, med gode og snille mellomrom. Den sier PIPPIPPIPPIPPIP fort og sint mens det står OE der hvor det vanligvis står hvor lang tid det er igjen av vasken. Vaskemaskinen er visst utsatt for omssorgssvikt og jeg har forstått at vi foreldrene aldri tok oss bryet med å finne ut hva slags behov den egentlig hadde. Ikke en gang at den hadde et filter og ledninger som skulle tømmes og skylles har vi forstått. Hvitevarevern finnes det selvfølgelig ikke, på tross av 3 tette vannrør og et illeluktende filter som blant annet inneholdt 22 rustrøde kroner.


Der var de 900 sekundene gått.

Jeg er glad fordi Lånekassen endelig satte 17500 kroner inn på kontoen min idag klokken fire, sånn at jeg både kunne betale togbilletter, gjeld og husleie. Dessuten er jeg glad fordi.