Tilbake til Hønefoss videregående

Imorgen starter en ukes observasjon av mine tidligere læreres undervisningsmetoder og pedagogiske håndtering av meg selv og mine klassekamerater for 6-8 år siden, og selvfølgelig da også obervasjonen av meg selv og klassekameratene.

Det må bli en spesiell erfaring, forhåpentligvis også en god. Jeg ser frem til dette, men denne gangen er det også naturlig å se tilbake.

Det er rart å kjenne øvingslærerne sine fra før av. Det er to lærere jeg likte veldig godt forrige gang jeg kjente dem, heldigvis. De ga meg stort sett gode skussmål, men er nok også i større grad enn jeg bør være glad for, klar over mine svakheter.


Bildet over har ligget på nettet i 7 år og var lenge det første som kom opp når man søkte på mitt navn, til min store fortvilelse! Nå som jeg har utlevert meg selv i årevis dukker det heldigvis ikke opp like lett. Det viser i sin hele og fulle grusomhet at det var liten tvil om at klasse 2tfa var et lystig og humoristisk innslag, enten de ville være det eller ikke. Der legger jeg til at jeg som regel ville. Om det var lurt merker jeg vel i løpet av uken.