Julekalenderen

Da jeg foreslo at Lars Olav og jeg skulle lage julekalendere til hverandre, var det i grunn bare fordi alle andre kjærestepar jeg snakket med sa de skulle gjøre det. Det høres jo unektelig rimelig romantisk ut, og jeg bestemte meg for at jeg uansett kunne foreslå det, slik at jeg kunne ta opp temaet 30. november, late som jeg hadde en ferdig kalender og bli skuffet over at han hadde glemt hele prosjektet. Litt ekstra drama i julestria:)

Dessverre ble jeg nødt til å la meg slå ned i støvlene da Lars Olav kom hjem med den nydeligste kalenderen i kvinnens minne, igår kveld. Han har tydelig brukt flerfoldige timer på å snekre sammen en fantastisk tegne, klippe og lime-kalender i filt. Byggeprosjektet har kostet så mye penger at jeg tror det blir slunkent med kalendergaver. Det gjør ingenting, fordi jeg blir mer enn glad nok bare av å se på den.

De små detaljene Lars Olav har lagt til eller det som egentlig ser litt annerledes ut enn bildet på esken, er det fineste av alt!

Kalenderen Lars Olav har laget til meg:


Bildet fra pakken:


Litt omplasseringer er gjort og det er tydelig at kjæresten min har en estetisk sans som glatt overgår kalenderpakke-oppfinneren! Hvorfor skal en mus være like stor som en nisse? Det ser dumt ut. Nissen på taket og engelen er borte, det ble for mye jobb med altfor dårlige maler å tegne etter. Det er fint, for jeg liker smånissene mye bedre og synes ikke engler passer inn i dette nisselandet.

Jeg elsker elgen som Lars Olav ubevisst(?) har gitt en ørepiercing og et litt mer intelligent utttrykk med ekstra avstand mellom øynene og fylde i kinnene. Best av alt er likevel nissene, der den ene har fått en altfor stor lue og den andre har tatt av seg skøytene og nå går barbeint på isen. Jeg smiler hver gang jeg ser på dem:)


Lars Olavs nisser:


Nissene på pakken:


Jeg sa jeg likte nissene best, men en detalj på døren overskygger til og med nisser:



:)