Mer sosialpornografi

Det gir jo mersmak, merker jeg. Litt vanskelig for meg å ha kjæreste som blir intervjuet på vg-nett samtidig som jeg driver denne usle bloggen som har knappe ti lesere på gode dager. Ærlig talt!

Jeg hadde bestemt meg for å ikke gjøre denne bloggen til en vektblogg. Likevel merker jeg at vekttapmisjoneringen ligger mitt hjerte litt for nær om dagen til at jeg helt klarer å la være. Skummelt, for plutselig sitter jeg litt for godt tilbakelent i en knekt sofa fra IKEA igjen, med chips strødd over fanget og cola i håret,

men den tid den sorg.

Jeg skal i allefall holde meg under fettsmertegrensa til over bryllupet, eller det er i hvertfall planen. Hun som alltid pleide å sitte i telefonen ringte meg igår og sa at kameraten hennes hadde truffet meg og lurte på om jeg prøvde å komme inn i en sånn Kathrine Sørland-brudekjole. Det syntes jeg hørtes så fint ut at jeg nesten gråt litt. Selvfølgelig bare nesten. Jeg vet ikke en gang om han faktisk sa det eller om det var telefonjenta som fant det på fordi hun er glad i meg. Det var uansett like fint.

Altså, en sånn Kathrine Sørland-kjole ville fremdeles bare fungert som en leggvarmer eller et lommetørkle, men jeg har bare ti kilo igjen til jeg har en vanlig kroppsbredde (høyden er jo forkastelig, men det er det lite å gjøre med), og det synes jeg godt jeg kan feire litt.

Kampen mot sosialpornografien er herved gitt fullstendig opp. Jeg er altfor oppmerksomhetssyk og jeg elsker når folk sier at de kan se at jeg har gått ned i vekt. Jo mer oppspilte de ser ut i de pene ansiktene sine, jo gladere blir jeg! Det samme gjelder ikke hvis jeg legger på meg igjen, da vil jeg helst være helt i fred med det til jeg kommer på andre tanker. Skulle noen bli skikkelig bekymra er trikset å ta mange svært lite flatterende fotografier av meg og vise meg dem, fotografer meg gjerne mens jeg spiser og fra froskeperspektiv.

På forhånd takk!
Ane -30, ganske glad og veldig selvsentrert