Egenreklame

De siste årene har jeg jo valgt å studere til å bli faglærer i formgivning, kunst og håndverk. Det har vært veldig fint. Nå er jeg ferdig med Bachelor om to måneder. Det er ikke så fint. Jeg har lyst til å gå på Høgskolen, i den klassen jeg går i nå, bestandig. Det nærmeste jeg kommer er å søke meg videre på Master, så det har jeg gjort, men det blir likevel ikke det samme.

Masterstudiet er sikkert veldig fint, og jeg har mange gode grunner til å ville gå det, bare ikke akkurat idag. Idag tenker jeg at Master bare er masse tunge forelesninger, selvstendig skriving av oppgaver på tusen sider og vitenskapsteoriblablabla, i fare for å høres ut som en komplett idiot. Jeg får rumpeverk av di dumme forelesnings-klippklappstolene og øreverk av kjedelige forelesninger om vanskelige ting, som aldri tar slutt.

Noen tror de som legger ut nakenbilder av seg selv på Facebook står i fare for å ikke få jobb. Jeg er redd denne bloggen holder på å bli et yrkesselvmord i skrivende stund, men det får så være.

Nei forresten, jeg vil prøve å bøte litt på skadene.

Det jeg egentlig vil frem til er at jeg er redd jeg velger å gå videre på Master bare fordi jeg vil slippe å jobbe som kunst- og håndverkslærer. Jeg er ikke arbeidssky, bare litt avhengi av at jobbing også skal være bittelitt ålreit. Egentlig liker jeg å jobbe så lenge jeg har en arbeidsplass som liker at jeg kommer på jobb. Litt behov for å oppleve at jeg trengs, mestrer og er godt likt, har jeg. Ja, jeg har faktisk litt behov for at mine medansatte skal le litt av de småteite kommentarene jeg kanskje kan finne på å komme med på pauserommet også. Når dette er i boks, liker jeg å jobbe. Jeg vil faktisk se bort fra det økonomiske aspektet, og likevel dra det dit hen at jeg tror folk og jeg stort sett har et ganske stort behov for å ha en eller flere faste arbeidsplasser.

Nå er jeg straks lærer, og det er lite jeg vil mindre enn å søke på jobb som kunst- og håndverkslærer. Det er ikke fordi jeg ikke har lyst til å jobbe som nettopp det, men fordi jeg er truffet av en lammende angst for at det er en jobb jeg slett ikke vil mestre.

Det er ingenting som direkte tyder på dette utifra praksisutplasseringene mine. Jeg har ganske gode skussmål om jeg kan få si det selv. Likevel er det så mange kunst- og håndverkslærer ting jeg ikke kan i det hele tatt.

Dette kan jeg ikke:
-Tred andre symaskiner enn Bernina
-Tred Berninasymaskiner på en dårlig dag
-Stramme undertråden på en symaskin
-Stramme overtråden på en symaskin
-Sy et klesplagg til en overkropp
-Sy et skjørt uten å falle sammen i gråt
-Strikke vrange masker
-Hekle
-Legge opp masker
-Strikke et annet klesplagg enn et skjerf som blir et sjal som rakner
-Kunsthistoriens sammenheng
-Sette på en keramikkovn
-Brenne keramikk på rett temperatur
-Bruke maskinene på tre- og metallverkstedet
(dette tror jeg heller ikke jeg får lov til ettersom jeg brukte hele maskinopplæringa til å stå i et hjørne med hendene for ørene og gjennknepne øyne)
-Bruke spikkekniv uten å måtte reise på legevakta

Dette kan jeg:
-Sy glidelås på et tekstil og videre utvikle et slags penal eller en pengepung
-Male et bilde og forklare bruken av ulike fargekontraster og komposisjon
-Lage mønster til skjørt
-Trykke med poteter og tekstilmaling på stoff
-Bruke tegneprogrammet Microsoft Paint
-Tove et sitteunderlag eller en ball som jeg igjen kan klippe to snitt i, og vips så blir det en tullipan
-Gi konstruktiv kritikk
-Veilede ungdomskoleelver på en ålreit måte
-Gi en ganske grei kunstanalyse av et maleri
-Komme med ideer som ofte kan betraktes som kreative og noen ganger kan gjennomføres i praksis.

Denne avslutningen var jo faktisk litt oppbyggende. Jeg må bare la være å lese det jeg skrev før det siste. Hvis noen har startet å lese dette innlegget som har blitt altfor langt, har de garantert ikke giddet å lese ned til Dette kan jeg-delen og sitter igjen med et elendig inntrykk. Får håpe de ikke gadd å lese ned til Dette kan jeg ikke-delen heller.

Dette har jo endt ut med å bli min egen hjelp til selvhjelp og slettes ikke noen underholdningsblogg. Det får så være. Hvis ikke jeg skal være opptatt av meg, hvem skal da være det?


Oslo Rådhus, en skisse i Microsoft Paint til utviklingsprosjekt 2010

Jeg er jo bare barnet

Det er helt tomt. Jeg har begynt på 4 innholdsløse og kjedelige innlegg som ikke er morsomme å skrive og når de ikke en gang er det, unner jeg bare min verste fiende å lese dem, men jeg kjenner et press og forstår at jeg må skrive noe. På tirsdag begynner skolen og et halvt år med entreprenørskap står for tur. Akkurat nå tenker jeg at entreprenørskap er et forbasket vanskelig ord og hvem skulle tro ord kunne ha 3 R'er.

Selv om jeg vet sånn cirka hva jeg skal holde på med, må ikke det forveksles med at jeg kan forklare hva dette lange og ganske stygge ordet betyr. Cappelen Damms side Merkur 3 derrimot forklarer det gjerne, på en passe vanskelig og veldig kjedelig måte. Ikke les alt som kommer under her med kursiv skrift hvis du ikker er veldig interessert i å finne ut hva entreprenørskap (litt forenklet) omhandler.

* Entreprenørskap er å identifisere og evaluere muligheter
* Entreprenørskap er å initiere og styre en bedrift med et klart formål
* Entreprenørskap vil si å få en bedrift til raskt å fungere bedriftsøkonomisk
* Entreprenørskap vil si å akkumulere og håndtere kunnskap og teknologi
* Entreprenørskap er å mobilisere tilgjengelige ressurser, for eksempel
finansielle, menneskelige eller fysiske ressurser
* Entreprenørskap er å vurdere og avveie risiko og usikkerhet
* Entreprenørskap er å kunne tilføre innovative bidrag
* Entreprenørskap er å sette sammen grupper og team som skaper synergier

Oi, nå kjenner jeg det kribler i magen og jeg gleder meg så jeg blir helt svett. Den som kan gi meg en koselig og barnevennlig utgave av denne kursiverte teksten skal få et stort stykke marsipanbløtkake. Send gjerne med en kvikk forklaring på ordene initiere, akkumulere, innovative og synergier. Jeg lider av fremmedordfrykt, så ikke forsøk så mye som å nevne at et eneste av disse ordene er så enkle og ungdomsskolevennlige at jeg burde ha brukt dem i dagligtalen de siste 15 årene, da tyr jeg til never.

Det ryktes at dette er noe av det mest spennende og interessante vi skal gjøre i løpet av hele dette kunstpedagogiske studiet, altså burde jeg gledet meg som et barn til julekvelden. Som vanlig er det bare jeg som hiver meg uti ting med det jeg kaller en sprudlende negativitet. Slik blir alt bedre enn forventet.

De neste 50 årene kommer jeg vel til å kjempe for mer arbeid med entreprenørskap i grunnskolen. Det er visst veldig bra og lærerikt har jeg hørt. Jeg har til og med vært tilskuer til et entreprenørskapsprosjektfremlegg (et kjempelangt ord) på en skole jeg hadde praksis på og det var mye artig å se. Men frem til jeg kommer inn i dette, skal jeg være vanvittig negativ på en barnslig og dum måte.

Underveis

Eksamen 2009 er godt i gang. Det er strevsomt, fordi å male tre bilder er noe man fint kan bruke et halvt år på hvis man får lov. Det får ikke jeg.

Det er morsomt å male sammen med klassen min. Vi drikker kaffe som Peter lager eller som vi kjøper i sykepleierkantina, hører på Radioresepsjonen og Drillpikene og lager kjemiske blandinger av maling, Cola Zero, appelsin, såpe, hårspray, is, CuramedRåmelk og salt og pepper. Vi leser interiørblader, sladreblader og aviser, og snakker stygt om Høgskoler. Det er fint. Man trenger heldigvis ikke bli voksen bare fordi det er eksamen og man begynner å bli ferdig med puberteten.

Men det er kjedelig å male med klassen min også. Ofte er alle så konsentrerte og jeg vil bare leke, tulle og tøyse. Alle har musikk i ørene og ler ikke av noe jeg sier fordi de ikke hører, eller ikke vil høre. Ingen vil drikke kaffe i sykepleierkantina fordi Peter lager kaffe og det bare er jeg som vil ha melk i. Da blir jeg sur og sutrer i mange timer. Jeg tror det enten er veldig gøy eller litt slitsomt å jobbe i samme klasserom som meg. Det bytter nok på. Stefan sier at jeg bruker for tørr pensel når jeg maler. Jeg sier det er fint at han gir meg konstruktiv kritikk selv om jeg blir litt såra, og så hevner jeg meg med å si at han ikke ser ut som han er gammel nok til å gå på en Høgskolen og at jeg håper han får bedre skjeggvekst mens han er i Sør-Afrika.

Mona Lisa

Jeg er inne i en periode hvor jeg skal jobbe med maleri og temaet "a human situation", på skolen. Jeg har fått lov til å bruke folkehøgskolevenninnen min som er min absolutte favorittmodell med sitt vakre og kontrastfylte ansikt. Hun foreslo at jeg kunne ta utgangspunkt i Mona Lisa av Da Vinci og det har jeg valgt å gjøre. Jeg må kanskje finne noen argumenter for at det å posere som Mona Lisa er en "human situation", men det er jo det. Bildene er tatt på biblioteksbaren på Hotell Bristol.