Jeg er jo bare barnet

Det er helt tomt. Jeg har begynt på 4 innholdsløse og kjedelige innlegg som ikke er morsomme å skrive og når de ikke en gang er det, unner jeg bare min verste fiende å lese dem, men jeg kjenner et press og forstår at jeg må skrive noe. På tirsdag begynner skolen og et halvt år med entreprenørskap står for tur. Akkurat nå tenker jeg at entreprenørskap er et forbasket vanskelig ord og hvem skulle tro ord kunne ha 3 R'er.

Selv om jeg vet sånn cirka hva jeg skal holde på med, må ikke det forveksles med at jeg kan forklare hva dette lange og ganske stygge ordet betyr. Cappelen Damms side Merkur 3 derrimot forklarer det gjerne, på en passe vanskelig og veldig kjedelig måte. Ikke les alt som kommer under her med kursiv skrift hvis du ikker er veldig interessert i å finne ut hva entreprenørskap (litt forenklet) omhandler.

* Entreprenørskap er å identifisere og evaluere muligheter
* Entreprenørskap er å initiere og styre en bedrift med et klart formål
* Entreprenørskap vil si å få en bedrift til raskt å fungere bedriftsøkonomisk
* Entreprenørskap vil si å akkumulere og håndtere kunnskap og teknologi
* Entreprenørskap er å mobilisere tilgjengelige ressurser, for eksempel
finansielle, menneskelige eller fysiske ressurser
* Entreprenørskap er å vurdere og avveie risiko og usikkerhet
* Entreprenørskap er å kunne tilføre innovative bidrag
* Entreprenørskap er å sette sammen grupper og team som skaper synergier

Oi, nå kjenner jeg det kribler i magen og jeg gleder meg så jeg blir helt svett. Den som kan gi meg en koselig og barnevennlig utgave av denne kursiverte teksten skal få et stort stykke marsipanbløtkake. Send gjerne med en kvikk forklaring på ordene initiere, akkumulere, innovative og synergier. Jeg lider av fremmedordfrykt, så ikke forsøk så mye som å nevne at et eneste av disse ordene er så enkle og ungdomsskolevennlige at jeg burde ha brukt dem i dagligtalen de siste 15 årene, da tyr jeg til never.

Det ryktes at dette er noe av det mest spennende og interessante vi skal gjøre i løpet av hele dette kunstpedagogiske studiet, altså burde jeg gledet meg som et barn til julekvelden. Som vanlig er det bare jeg som hiver meg uti ting med det jeg kaller en sprudlende negativitet. Slik blir alt bedre enn forventet.

De neste 50 årene kommer jeg vel til å kjempe for mer arbeid med entreprenørskap i grunnskolen. Det er visst veldig bra og lærerikt har jeg hørt. Jeg har til og med vært tilskuer til et entreprenørskapsprosjektfremlegg (et kjempelangt ord) på en skole jeg hadde praksis på og det var mye artig å se. Men frem til jeg kommer inn i dette, skal jeg være vanvittig negativ på en barnslig og dum måte.

Teknisk museum

Marianne og jeg dro på Teknisk museum en lørdag. Det var gøy. Jeg var forberedt på at det ville bli en skuffelse fordi det var så mange år siden sist, men det ble det ikke. Når man er voksen legger man merke til andre rare ting enn dem man legger merke til når man er barn. I hvertfall jeg. For eksempel at det som har ti forskjellige farger ikke nødvendigvis er morsomt. Jeg husker en del av matematikk-lekene i kjelleren på museet (med spenstige farger) som veldig spennende da jeg var liten, mens de var treige og meningsløse nå. Kunne kanskje ønske jeg fremdeles kunne lures med sterke farger. Slik at en rosa eller oransje datamaskin ville få meg til å produsere bunkevis med gode oppgaver.



KlimaX-utstillingen var kanskje det aller mest spennende. Utstillingen tar for seg klimautfordringene og hvordan de kan løses. For å gå inn i utstillingen må man ta på seg gummistøvler for ikke å bli våt. Rommet er nemlig et basseng med vann. Jeg ble så fascinert av vannet og de gule støvlene at jeg ikke fikk lest noe av det som stod på veggen i utstillingen. Jeg tror bestemt at vannet er der for å vise hvor mye verdenshavet vil stige i løpet av de neste femti årene, hvis utviklingen fortsetter som den har gjort. Det var en svær isblokk der inne og radiostyrte gule båter. Jeg fikk aldri prøvd båtene, fordi guttungene som var der trodde de hadde enerett. Det var jeg ganske skuffet over.



På vei ut av KlimaX-utstillingen oppdaget vi at det var et slags kamera og en stor skjerm med varmesøker, ultrafiolett lys eller noe sånt. Det var veldig gøy. Jeg reiser gjerne tilbake når som helst!