onsdag 19. november 2008

Nakne damer og kalligrafi

- Hvordan skal du undervise hvis du ikke engang forstår proposjoner?
- Nei. Kanskje jeg ikke skal det, Odd. Kanskje jeg skal bruke resten av mitt liv på å lage et lite helevete for deg. Vær stille! Ane gjør faktisk så godt hun kan.







søndag 16. november 2008

Julebord

I natt var det julebord. Pinnekjøtt og dansing på Smuget. Julebord er veldig gøy. Har ikke helt forstått hvorfor enda, men jeg tror kanskje et par år til som deltidsansatt i omsorgsbolig gir nok materiale til en avhandling. De jeg jobber med er hyggelige folk som gjerne tar seg noen dunker med vin og tønner med øl i lystig lag. Man trenger liksom ikke være redd for å bli for utagerende, for det forventes nesten av deg. Så er det disse kollegaene da, som fra å nesten ikke snakke med hverandre på jobb plutselig vil danse tett, kose og klemme og snakke om alt de har tenkt siden forrige julebord.

Jeg havnet selvfølgelig på et firemannsbord, hvor tre kollegaer holdt av plass til meg, som selvføgelig kom en god halvtime for seint. Den unge Blindernstudenten som etter å ha fullendt sine uvanlig lange kultur- og teaterstudier fremdeles sitter på lesesalen for å treffe unge damer på språkstudier. Den lave, ganske pene etioperen med krepphår i hesthale som er med i Jehovas vitner, og min gode gamle venn, den snart 52 år gamle inderen. Den første timen brukte jeg stort sett på å høytlesning fra champagnekartet og spørre hvem av mine kjekke bordkavalerer som skulle spandere den første flasken Don Perignon til den nette sum av 6898 kroner. Heldigvis var det ingen som ble fulle nok til å gjøre det. Så satt jeg og etioperen en halvtime og snakket om hvor teit det var å røyke og hvor flinke vi var som ikke gjorde det, før jeg ble med blindernstudenten ut og delte en sig. Inderen og jeg diskuterte lutefisk fra Fjordland, snakket litt mer om champagne-kartet, mens etioperen prøvde å bestille julepils av den svenske servitøren som ikke forstod at det var det samme som juleøl.

Klokken ti bestemte vi oss for å flytte over til diskotekdelen av Smuget, hvor jeg brukte de første to timene på å dansegulvet med vernepleierskene. Så koverserte jeg litt med mine kolleger og fortalte Blindernstudenten om fjorårets julebord, før en egyptisk maler spanderte øl på meg og inderen og spurte om vi var kjærester eller om han kunne få mitt telefonnummer. Livet hadde ikke vært noe snilt mot han så han så mye eldre ut enn det han var og i virkeligheten var han bare 30 år, sa han. Jeg sa at jeg ikke hadde så lyst til å bli kjent med han, men at han for all del virket hyggelig.

Han ble heldigvis avløst av Blindernstudenten som kikket på inderen, egypteren og til slutt meg og spurte om jeg kanskje ville gå. Det ville jeg. Så gikk vi sammen til Nasjonalteateret og snakket om de unge damene på lesesalen og lo litt, før jeg gikk hjem til samboeren min.

mandag 10. november 2008

GRINER DU?

Tekst: Margrethe Munthe

Men hva er dette for sure miner?
Nei, jammen tror jeg du går og griner!
Du vet da, når du er sint og lei,
% så kan ingen bli glad i deg! %

Nei, jeg skal si deg at ingen liker
de stygge barna som går og skriker,
for skrikerunger det har vi nok,
% på Blokksberg sitter en diger flokk. %

Kom hit og vis meg det bli'e fjese',
og tørr så øyne og kinn og nese,
og hvis du lover å være snill,
% så lover jeg at jeg synge vil. %

tirsdag 4. november 2008

Tidlig førjul

Første innlegg i ny måned. November. Snart jul. Jeg bruker kveldene på å skrive oppgave om akt- og kalligrafiperioden vi har på skolen, trene Wii fit og pusle puslespill. Gleder meg til jul i år, mer enn jeg kan huske å ha gjort. Selv om det er litt trist å reise til Sørlandet i 2 uker når alle andre kommer hjem. I år har jeg forresten tenkt til å begynne på de 7 eller 12 kakeslagene og se hvor langt jeg kommer. Egentlig liker jeg ikke julekaker. Dessuten er det vel et par typer, som kromkaker og/eller Goro, som man trenger sånne spesielle jern for å lage, så de blir ikke aktuelle. Må sjekke ut hvilke de resterende 5 eller 10 slagene er og komme med en liste.

I år blir det forresten bare julegaver til samboer og familie. Resten får julekort skrevet i kalligrafi. Lei for at jeg må gi beskjeden på denne kyniske måten. Men da er det gjort. Kommer forhåpentligvis tilbake med større lommebok og mer tid neste jul.

Jeg avslutter med å vise en bildeserie fra mitt og Laras nattlige kunstprosjekt, som jeg ikke vil utdype.







lørdag 1. november 2008

Barne-tv