Det er natta, men får ikke sove. Nakken og bakhodet dunker. Dette blir et uvanlig surt og leit innlegg fordi jeg er i svært dårlig humør og fysikk. Jeg er grinete og alt er feil. Jeg vet om ti tusen ting som skulle vært gjort, og som jeg har bestemt meg for at skal gjøres hver morgen før jeg står opp, men så orker eller vil jeg ikke.
Treninga en halvtime om dagen sluttet jeg med omtrent en uke før jeg begynte. Leiligheten ser ut som den har influensa for tredje uke på rad. Jeg bruker dagene liggende foran get-boksen og synes uendelig synd på meg selv og nakken min. Æsj. Også er jeg ensom. Kjæresten min er nesten aldri hjemme. Når han er her sover han bare. Dessuten snakket jeg med en voksenperson i helgen som ikke var noe hyggelig i det hele tatt. Jeg tenker litt at alt hadde vært mye lettere hvis jeg hadde noen som krevde min oppmerksomhet døgnet rundt og gjorde meg litt mindre opptatt av meg selv og sutring, samtidig som jeg godt kan se at dette innlegget ikke akkurat ville fungert som en adopsjonssøknad. Hvis noen leser dette som at jeg har tenkt til å adoptere noe til meg, leses det feil. Er det lov å skrive så mye sutring på et blogginnlegg? Ja, jeg tror det. Jeg gjør det hvertfall.
Ting jeg skulle gjort for lenge siden:
- fått gode treningsrutiner
- sendt brev til blodbanken
- tatt meg sammen
- vasket badegulvet
- støvsugd
- kastet en pose med klær i UFF-kontaineren
- tatt celleprøve
- ryddet i skoleoppgaver og laget mappesystem
- spist mindre sukker og mer grønnsaker
- gått ned 15 kilo
- hatt veiledning
- lest masterlitteratur
- drukket vann
- tatt førerkort
2 ting jeg har gjort:
- fått fastlege på Vestli. 5 minutters gange fra leiligheten.
- bestilt veiledning
Det er kjekt at jeg i hvertfall har gjort 2 praktiske ting denne uka. Det skal jeg ta med meg inn i den forhåpentligvis snarlige søvnen, og håpe kroppen kan omdanne til en god morgendag.
Bildet er fra bedre dager. Sommeren på Rennesøy.
