Ut på litteratur, aldri sur

Jeg har vært i bursdagsselskap. Å, kjære bursdagsbarn, du vet jeg synes du er helt ekstraordinært fantastisk, men det synes jeg ikke litteraturkveldene på Blå er. Det er ikke sånn at jeg kunne ønske jeg ikke hadde vært der og hele greia hadde absolutt en viss underholdningsverdi - ærlig talt! Likevel: Gi meg heller en bunke med se og hør og en cola a', please!

Utdrag av høytlesningen til forfatter nr. 1 etter egen husk:
Jeg lå mellom lårene dine og kikket opp på den sorte busken (pause)
fargene på kroppen din er ikke oransje og gule (pause) slik man skulle tro, de er blå
slik som Edvard Munch malte dem.

Dette utdraget trenger virkelig ikke være lenger, for det var bare dette forfatteren sa, i ulike ordlag, i cirka 30 minutt, og alt sammen på en moderne variant av Ari Bensk. Alt sammen var bare porno og fargeteori! Hva gir du meg?

Forfatter nr 2 var enda verre, rett og slett fordi det ikke var mulig (for meg) å følge med på det hun leste. Det er visst vanskelig for meg å beskrive akkurat hvordan denne opplesningen foregikk også, men det var akkurat som om en person helt uten rytmesans forsøkte å slå henne rytmisk i brystet. Ikke hardt, men nok til at hun ble nødt til å snakke hakkete og med altfor stor variasjon i volum. Å gi et utdrag fra denne opplesningen blir vanskelig, men det startet med en dame som var gravid i Tromsø og kjente babyen sparke i magen, og det var forsåvidt fint nok, men det var det siste jeg fikk med meg før jeg mistet taket og hun fortsatte å hakke minst tjue minutter etterpå.

Da jeg sa til bursdagsbarnet at jeg likte debatten rus og diktning, var ikke det løgn. Den hadde innslag av flere ting jeg liker, både latesomikkeselvhøytidelig humor, godt brukte men ikke oppbrukte tema som ikke det er noe poeng og diskutere for annet enn fornøyelsens skyld og gamle Blindern-professorer. Helt frem til de begynte å snakke om en whisky som uttales Lafroyd selv om den ikke skrives sånn, som visstnok skulle være så fantastisk at både den ene og den andre og den bedre og den verre skribenten hadde skrevet både dikt og lengre fortellinger om den. Da ble alt for dumt og jeg bestemte meg for å skrive dette, som er min ode til cola zero, se og hør, kioskkrim og nesten også Margit Sandemo.

Nei, glem til hva og hvem. Jeg vil bare ha underholdning! Lavkultur er og kultur.

Levert

Da er maleriperioden over og jeg har levert min Mona Lisa. Hun er ikke helt ferdig og overkroppen har blitt altfor stor og rund, dessuten er uttrykket blitt litt for stivt og hardt.

Bare 4 dager har vært satt av til oppgaven som har foregått midt oppi pedagogikkeksamenslesing og oppgaveskriving, så jeg er godt fornøyd med egen innsats. Dette er første gang jeg maler ordentlig etter at jeg gikk ut av videregående og da er det ganske voldsomt å begynne på et lerret som er 120 x 80 cm.

Hadde forresten besøk av lillebror og kjæresten i helgen og viste frem Blindern. Redd for at jeg kanskje ikke viste Universitetet fra sin beste side. Hvis det har noen? Har bare dårlige minner om den store, tomme og åpne plassen mellom de altfor høye husene, med de fæle kontordamene som aldri vil hjelpe deg med noe og hvor det foregår systematisk utsyking av folk som enten har for lav selvtillit, ikke er nok frempå eller er bittelitt for dumme eller alt det på en gang, slik at de fortest mulig slutter. Dette er bare en teori. I love Høgskolen i Oslo!

Nå er det pedagogikkeksamen om 35 timer, så jeg får gå tilbake til håndtering og forebygging av Rasisme i ungdomsskolen og Anettes liste over teoretikere som er relevante.

Mona Lisa

Jeg er inne i en periode hvor jeg skal jobbe med maleri og temaet "a human situation", på skolen. Jeg har fått lov til å bruke folkehøgskolevenninnen min som er min absolutte favorittmodell med sitt vakre og kontrastfylte ansikt. Hun foreslo at jeg kunne ta utgangspunkt i Mona Lisa av Da Vinci og det har jeg valgt å gjøre. Jeg må kanskje finne noen argumenter for at det å posere som Mona Lisa er en "human situation", men det er jo det. Bildene er tatt på biblioteksbaren på Hotell Bristol.

Treningskamerater

Jeg vil bare vise noen av mine aller nærmeste venner at jeg har dem med meg nesten hver eneste dag, selv de som bor mange titalls mil unna. Nå har jeg ligget syk noen dager, men ellers bruker jeg min fantastiske Wii Fit nesten hver eneste dag. På mandag hadde jeg aerobic med dere alle sammen til et klappende og hoppende publikum, og etterpå kastet Marius og Amalie rockeringer til meg mens jeg "rocka". I forrige uke møtte jeg både Live, Lara og Synne på joggetur, og Anette, Marianne og Ida sparket fotballer og piggete sko i hodet mitt. Det er veldig hyggelig å treffe dere til en liten treningsøkt, og det gjør savnet etter dem som har reist langt av gårde, litt mindre. Med dagens teknologi trenger vi kanskje snart ikke møtes for å ha det hyggelig sammen.



Nei, dette er selvfølgelig et litt tullete Ane-prosjekt. Lage profiler til vennene mine fordi jeg synes det er morsomt å se om det er mulig å få noen av dere til å ligne litt. Noen av dere kjenner jo mitt The Sims-hysteri og vet at dere både har blitt gift og fått 5-6 barn hver i mine Simsverdener.

Jeg savner dere som er langt vekk og er lei meg for at jeg ikke har mer tid og ork til å ta initativ til å være sosial med dem her hjemme. Neste år og kanskje allerede til våren blir det litt mindre å gjøre på skolen. Da håper jeg å få mer tid til mine kjære venner.

Tirsdag

Ligget influensasyk et par dager. Idag var første dag ute av leiligheten denne uken. Litt kjølig, men fint vær. På Helios rett over veien for DogA selger de sunt godteri. De selger spesielt en sjokolade med kokosfyll. Nesten helt maken til Bounty, bare bittelitt soya/fullkorn ettersmak. Den har nesten ingen kalorier, så den er jo egentlig lov. Eva skal bli ernæringsfysiolog og hun sier at man kan unne seg kalorifattig sjokolade.

Jeg fulgte Amalie til Coop Prix Kampen klokka halv fire. Det var fint. Hun fortalte meg hva jeg holder på med og lærte barna på Grønland ord de ikke får bruk for før ungdomsskolen, tidligst.

Oslo er veldig fint nå om høsten, i råtningsprosessen. Tenker forresten å starte et innebandylag. Men foreløpig er vi to som gidder. To er bra, men åtte hadde vært mye bedre. Trenger ikke lage proteinbar-mønstre i paint hver dag.