Underveis

Eksamen 2009 er godt i gang. Det er strevsomt, fordi å male tre bilder er noe man fint kan bruke et halvt år på hvis man får lov. Det får ikke jeg.

Det er morsomt å male sammen med klassen min. Vi drikker kaffe som Peter lager eller som vi kjøper i sykepleierkantina, hører på Radioresepsjonen og Drillpikene og lager kjemiske blandinger av maling, Cola Zero, appelsin, såpe, hårspray, is, CuramedRåmelk og salt og pepper. Vi leser interiørblader, sladreblader og aviser, og snakker stygt om Høgskoler. Det er fint. Man trenger heldigvis ikke bli voksen bare fordi det er eksamen og man begynner å bli ferdig med puberteten.

Men det er kjedelig å male med klassen min også. Ofte er alle så konsentrerte og jeg vil bare leke, tulle og tøyse. Alle har musikk i ørene og ler ikke av noe jeg sier fordi de ikke hører, eller ikke vil høre. Ingen vil drikke kaffe i sykepleierkantina fordi Peter lager kaffe og det bare er jeg som vil ha melk i. Da blir jeg sur og sutrer i mange timer. Jeg tror det enten er veldig gøy eller litt slitsomt å jobbe i samme klasserom som meg. Det bytter nok på. Stefan sier at jeg bruker for tørr pensel når jeg maler. Jeg sier det er fint at han gir meg konstruktiv kritikk selv om jeg blir litt såra, og så hevner jeg meg med å si at han ikke ser ut som han er gammel nok til å gå på en Høgskolen og at jeg håper han får bedre skjeggvekst mens han er i Sør-Afrika.

Kampen om skiboksen og andre eventyr

Innimellom er man nødt til å velge vekk noe som man egentlig gjerne vil ha. Som jenta sier kan man ikke få både karamellpudding, boller og is samtidig, selv om man vil.

Noen vil ikke en gang ha karamellpudding og boller, bare is, eller kanskje ikke en gang det. Men noe må man jo ta hvis man får muligheten. Og det er fryktelig slitsomt å se at noen andre får det du kunne fått selv om du ikke vil ha det.

En annen ønsker seg altfor dyre ting, og da må hun kanskje pantsette noe verdifullt for å få råd.

Den tredje blir voksen selv om det ikke er gøy.

Kjeve og øyenbryn

Å få seg blogg er litt som å få seg en unge, man må følge opp litt. Mate den i det minste et par ganger i måneden.

Et lite opphold fra prosjekter og eksamener for å snakke om noe som sannsynligvis er veldig uinteressant for alle andre, men som opptar meg for tiden. Dette innlegget har to kapitler og begge handler om hvordan man retter opp på ting når det egentlig er for seint.

Underkjeven min er for stor for munnen min. Det er ikke dette som er årsaken til at jeg snakker hele tiden, så vidt jeg vet. Men det er årsaken til at underkjeven bøyer seg ut mot venstre og jeg har en stor åpning mellom over og underkjeven. Dette har jeg aldri brydd meg om fordi jeg synes skjeve tenner og underbitt er veldig sexy, men de siste to ukene har jeg fått veldig vondt. Alle har opplevd "kjeveklikking" når man åpner munnen for høyt eller gjesper, men jeg har det hele tiden nå. I tillegg verker kjeven, nakken og hodet hele dagen og natta. Etter hvert måltid må jeg knekke og brekke kjeven på plass. Dette høres kanskje brutalt ut og det føles sånn også. Pappa sier at det er vanlig i min alder, men jeg mistenker at han fremdeles tenker jeg er i puberteten når han sier det. Forhåpentligvis er jeg ferdig med å vokse nå... Idag fikk jeg time hos en kjevespesialist på Bislett, så jeg vil oppdatere bloggen så fort jeg vet hva som skjer med munnen min. Jeg kommer til å nekte hvis tannlegen prøver å true på meg regulering. Det kunne de gjort da jeg var 11 og reggis var kult.

Da jeg var 14 var det inn å nappe vekk det meste av øyenbrynene for deretter å tegne dem opp med sort eller sjokoladebrun kajal. Dette gjorde selvfølgelig jeg og det er svært sjelden jeg gjør dumme ting halvveis. Idag sitter jeg igjen med halve øyenbryn som må tegnes opp for at det ikke skal se ut som jeg har en sykdom, alla Frode Alnæs, og øyenbryn som vokser i slangetungefassong og deler seg midtveis. Dette har jeg forsøkt å illustrere under til venstre.

For tre uker siden oppdaget jeg at det har begynt å vokse litt øyenbryn der de egentlig skulle vært også, og de siste ukene har jeg forsøkt å bygge opp slike øyenbryn som de nedenfor til høyre. En kosmetisk hjemmeoperasjon som vil foregå over de nærmeste ti årene.