Opp av sofaen

Jeg skal starte å trene. Hver dag. Den som skulle falle for fristelsen til å kommentere at det slett ikke er noen dum idé, burde la være. Det samme gjelder den som skulle få idéen om å skrive at jeg slett ikke trenger det. Ja, sistnevnte forekommer faktisk også. Man kan finne på å si til folk med over femti kilo overvekt at det ikke er noe poeng med trening. Det kan jeg jo forresten være enig i.

Nå skriver jeg som om jeg forventer oppstandelse rundt dette innlegget. Det gjør jeg ikke. Med i høyeste grad to kommentarer på de siste 15 innleggene, innser jeg at jeg kan skrive omtrent hva som helst. Jeg sutrer ikke for akkurat det. Egentlig er jeg møkkalei av bloggskriving, og før dette innlegget hadde jeg tenkt til å avvente videre blogging til ungene begynte å komme. Da virker det som om skrivbare temaer øker betraktelig.

Så i mangel på tema, begynner jeg altså å trene. Det er jo gjerne sånt man skriver om på blogg. Innimellom får jeg sinnsyke ting for meg, som: Hvorfor skal ikke jeg trene? Da blir jeg jo glad, full av energi, lykkelig, tynn, sterk og muskuløs. Det er for dumt å ikke bruke litt tid hver dag på å få mye gladere og lengre tid senere. Når jeg ikke er fullt så optimistisk tenker jeg at hvis jeg ikke begynner nå, kommer jeg til å spjæle brudekjolen neste sommer, måtte begynne på blodtrykksmedisiner, hate å møte folk, bli altfor god på å skrive lange sutrete og selvironiske blogginnlegg, og ha konstant hodepine og nakkesmerter resten av livet, som kanskje blir kortere enn det kunne blitt.

Det er ikke snakk om noe voldsomme greier. Minimum 30 minutter trening hver dag. Det blir nok sjelden mye mer enn det, men den halvtimen skal jeg gjennom samme søren, hvis det ikke er alvorlig sykdom inni bildet. I denne sammenhengen er forkjølelse ganske alvorlig.

Treningen er sykling på ergometersykkel mens jeg løfter en vekt på 1 kg innimellom når det passer seg. Wii Active, et tv-spill som det fint går an å bli litt svett av hvis man virkelig vil og har 15 ekstrakilo og koke på, og raske turer i skog og mark. De raske turene bør vare litt lenger enn en halvtime, ser jeg, også skal jeg begynne å øve på jogging, selv om jeg ikke forstår hvordan det kan bli behagelig for den som har mer enn 200 gram på hver pupp.

Idag har jeg vært flink. Presser jeg grensene første dagen, tenker jeg at lista ligger litt over halvtimen imorgen også.

Jeg har gått nesten to timer i skogen med glatt, duste-terreng og veldig mye oppoverbakke. Hjemme har jeg ergometra* en halvtime, og når jeg har sett ferdig den fantastiske filmen Prinsesse på prøve 2, som jeg ikke klarer å skru av på tross av kvaliteten, skal jeg trene litt Wii.

Jeg avslutter nå jeg, med et bilde fra Oldtidsveien og skogen vi har gått igjennom idag. Foreløpig er skogene rundt Vestli og deilige Groruddalen enda et godt påskudd til å komme seg ut å bevege beina. Hilsen Ane på 65.

JEG ADVARER EN SISTE GANG: INGEN KOMMENTARER OM HVOR GODT DERE SYNES DET ER Å TRENE, HVOR BRA DETTE ER FOR MEG OG/ELLER ALLE, ELLER ALLER VERST: AT TRENING ER GØY. Tro gjerne at du mener det, men hold det godt inne i deg selv eller diskuter det med maraton-vennene dine. Håper denne siste ikke tas ille opp av noen, for det er absolutt ment som det er skrevet.
PS. Hvis det nå virkelig er sånn at det er noen som mener at jeg burde skrive litt oftere, så er det vel på sin plass med en liten kommentar om at det er hyggelig at jeg skriver et innlegg eller noe. Det er faktisk oppmuntrende.

*Egometra = sykla på ergometersykkel.