Master disaster og bryllupsønskene

Jeg har litt vondt fordi jeg synes Master er fælt og skummelt. Idag måtte jeg jobbe litt for ikke å gråte, når jeg skulle fortelle om den upåbegynte Masteroppgava som ikke omhandler noenting, foran resten av klassen. I to og en halv time, før det ble min tur, ville jeg rømme ved å hoppe ut av vinduet på tross av at jeg vet at jeg har unormalt dårlig fjæring i beina. De ville knekke ved et fall på under to meter, og det er minst tre fra seminarrommet til bakken. Jeg satt med ryggen mot vindusrekka idag, så det ville vært mye raskere å hoppe enn å løpe ut av rommet. Dessuten er det alt for lett å snu når man løper, i tilfelle noen hadde ropt, selv om det er farligere og sikkert vondere å hoppe. Men selvfølgelig ble jeg, og jeg snakka. Jeg kan jo snakke jeg.

Alle studentene er søte og bruker det de kan om tilpassa opplæring og motivasjon for å gjøre meg glad og trygg. Lærerne er strenge i ansiktene, men ikke slemme.

Jeg er en livredd fjortis med reggis.

Jeg burde kanskje skrevet litt om bryllupsplanlegging ja. Det er litt vanskelig, men jeg kan i alle fall fortelle hvordan Lars Olav og jeg vil at bryllupet skal være og jobber for at det skal bli, og at jeg gleder meg veldig til å være gift med Lars Olav. Ja, vi har ønskeplanlagt i overkant detaljert til fortsatt å ha et år på oss. Det er helt riktig.

Vi ønsker oss et skikkelig bondebryllup på Åstjern hyttetun på Hadeland, et sted vi er veldig fornøyd med og har brukt lang tid på å finne frem til. Ikke Hadeland altså, men hyttetunet. Jeg har jo vokst opp på Hadeland. Vi vil servere rømmegrøt og spekemat, og is med rørte bjørnebær til dessert. Barn og voksne som ikke liker rømmegrøt og nekter å prøve å spise det, skal få lov til å spise Leiv Vidar-pølser i lompe på kjøkkenet, så lenge det fortsatt er noen hundre igjen til nattmaten.

Som litt over middels interessert i farger, formgivning og Paint har jeg bestemt at vi skal ha bryllupsfarger. Det er sikkert ganske teit, men fargene er i hvertfall markblomst-blåfarger og hvitt. Med utgangspunkt i en brodert pute som Lars Olavs oldemor har brodert har jeg laga invitasjonsforside.

Kjolen er ferdig planlagt og venter på å bli sydd på Evje. Den er nevnt i et tidligere innlegg og vist i en skisse som er vanskelig å forstå.

Jeg håper at min vakre kusine Solveig skal lage brudebuketten min, hun har sagt hun vil det, også håper jeg at min kjære onkel Sigbjørn skal spille Jan Johanssons Brudmarsch efter Larshöga Jonke i kirken. Kirken heter forresten Tingelstad gamle kirke, og er den vakreste kirken jeg vet om.

Dette var det egentlig ganske godt å få sagt. Jeg håper et par ting til, men de egner seg ikke på trykk.

Det går forresten bra med treninga. Siden jeg skrev forrige innlegg har jeg trent hver dag. Det er nesten helt sant.

God helg.