søndag 20. september 2009

Madicken

Idag så jeg en av mine favorittfilmer, Du är inte klok, Madicken skrevet av Astrid Lindgren, som forøvrig (selv om sammenligningsgrunnlaget er litt i overkant søkt) er en million millard ganger bedre enn Quentin. For den som ikke har sett filmen eller eventuelt ikke har sett den på noen år, vil jeg på det varmeste og dypeste anbefalle dette og fortelle at for den som måtte være heldig nok å ha tilgang til Høgskolen i Oslos læringssenters brede utvalg på dvd, så finnes den der.

Høydepunktet i filmen er når Alva som er husholderske hos den vakre og liberale familien Engström får lov til å være med på det årlige ballet hos borgermesteren og hans fru, sammen med hele familien. Det var ikke akkurat kotyme på slutten av 18- eller begynnelsen av 1900-tallet å ta med seg sine underordnede på ball og det gir borgermesterfruen tydelig uttrykk for ved å oppføre seg som det glupske, hespetreskete beistet hun er og sørger for at ingen av de kjekke uniformskledde mennene på ballet tør å by Alva opp til dans. Alva som er veldig vakker og god og fin og snill, blir mer trist og lei seg for hver time, og Madicken blir så lei seg for at Alva har det vondt at hun går ut og gråter på trappen utenfor.

På trappen sitter tilfeldigvis byens feier, som by the way Alva er forelsket i på tross av at han har fem barn og en kone. Feieren har vært på byen og vil bare kikke litt på festen gjennom vinduet før han drar hjem, og han forteller åpenhjertig Madicken at han har tatt seg noen pils på puben. Han synes det er trist at Alva som er så vakker ikke får danse.

Plutselig slår han døren til ballsalen opp og spankulerer inn, dekket med sot over hele kroppen. Han synger høyt Tralalalala etter kammerorkesterets musikk og går bort til Alva og spør om han kan få en dans. Hun kikker først på den ildsinte borgermesterfruen som desperat forsøker å få musikken til å stanse, før hun vender seg mot Hr. Engström (umulig å ikke bli litt forelsket i han når man ser denne filmen) som smiler og nikker bekreftende til at hun kan danse med feieren. Mens halvparten av ballsalen tømmes for de dumme og sjokkerte gjestene, danser Alva og feieren, og Hr. Engström sier til sin fru at hun må se godt på dette fordi hun aldri kommer til å få se noe vakrere igjen.

Ja, jeg gråt litt.

3 kommentarer:

  1. fina.scorpina

    jeg hadde så lyst til å være like søt som lillesøstera hennes når jeg var liten.men det var jo marikken jeg var nødt å være når vi lekte dem.

    ikke at det var noe gæli med henne altså.men det gikk jo alltid sånn til hælvete for a, og jeg husker jeg synes det var så slitsomt å være så lik ei som det gikk så mye til hælvete for.

    jeg visste vel allerede da, at det kom aldri til å bli spesielt enkelt.detta livet.




    har aldri sett filmen forresten.

    SvarSlett
  2. Lenge siden jeg har sett Madicken... husker bare når hun hoppa fra taket, og ikke fikk være med på klassetur:-)

    SvarSlett
  3. MADICKEN!!! OG forresten, ungen min skal hete Alva, for det er yndlingsnavnet mitt etter den filmen. Og Ronja. Og Madicken. Og Rasmus på loffen er finest etter madicken.

    - Maiken

    SvarSlett