Egenreklame

De siste årene har jeg jo valgt å studere til å bli faglærer i formgivning, kunst og håndverk. Det har vært veldig fint. Nå er jeg ferdig med Bachelor om to måneder. Det er ikke så fint. Jeg har lyst til å gå på Høgskolen, i den klassen jeg går i nå, bestandig. Det nærmeste jeg kommer er å søke meg videre på Master, så det har jeg gjort, men det blir likevel ikke det samme.

Masterstudiet er sikkert veldig fint, og jeg har mange gode grunner til å ville gå det, bare ikke akkurat idag. Idag tenker jeg at Master bare er masse tunge forelesninger, selvstendig skriving av oppgaver på tusen sider og vitenskapsteoriblablabla, i fare for å høres ut som en komplett idiot. Jeg får rumpeverk av di dumme forelesnings-klippklappstolene og øreverk av kjedelige forelesninger om vanskelige ting, som aldri tar slutt.

Noen tror de som legger ut nakenbilder av seg selv på Facebook står i fare for å ikke få jobb. Jeg er redd denne bloggen holder på å bli et yrkesselvmord i skrivende stund, men det får så være.

Nei forresten, jeg vil prøve å bøte litt på skadene.

Det jeg egentlig vil frem til er at jeg er redd jeg velger å gå videre på Master bare fordi jeg vil slippe å jobbe som kunst- og håndverkslærer. Jeg er ikke arbeidssky, bare litt avhengi av at jobbing også skal være bittelitt ålreit. Egentlig liker jeg å jobbe så lenge jeg har en arbeidsplass som liker at jeg kommer på jobb. Litt behov for å oppleve at jeg trengs, mestrer og er godt likt, har jeg. Ja, jeg har faktisk litt behov for at mine medansatte skal le litt av de småteite kommentarene jeg kanskje kan finne på å komme med på pauserommet også. Når dette er i boks, liker jeg å jobbe. Jeg vil faktisk se bort fra det økonomiske aspektet, og likevel dra det dit hen at jeg tror folk og jeg stort sett har et ganske stort behov for å ha en eller flere faste arbeidsplasser.

Nå er jeg straks lærer, og det er lite jeg vil mindre enn å søke på jobb som kunst- og håndverkslærer. Det er ikke fordi jeg ikke har lyst til å jobbe som nettopp det, men fordi jeg er truffet av en lammende angst for at det er en jobb jeg slett ikke vil mestre.

Det er ingenting som direkte tyder på dette utifra praksisutplasseringene mine. Jeg har ganske gode skussmål om jeg kan få si det selv. Likevel er det så mange kunst- og håndverkslærer ting jeg ikke kan i det hele tatt.

Dette kan jeg ikke:
-Tred andre symaskiner enn Bernina
-Tred Berninasymaskiner på en dårlig dag
-Stramme undertråden på en symaskin
-Stramme overtråden på en symaskin
-Sy et klesplagg til en overkropp
-Sy et skjørt uten å falle sammen i gråt
-Strikke vrange masker
-Hekle
-Legge opp masker
-Strikke et annet klesplagg enn et skjerf som blir et sjal som rakner
-Kunsthistoriens sammenheng
-Sette på en keramikkovn
-Brenne keramikk på rett temperatur
-Bruke maskinene på tre- og metallverkstedet
(dette tror jeg heller ikke jeg får lov til ettersom jeg brukte hele maskinopplæringa til å stå i et hjørne med hendene for ørene og gjennknepne øyne)
-Bruke spikkekniv uten å måtte reise på legevakta

Dette kan jeg:
-Sy glidelås på et tekstil og videre utvikle et slags penal eller en pengepung
-Male et bilde og forklare bruken av ulike fargekontraster og komposisjon
-Lage mønster til skjørt
-Trykke med poteter og tekstilmaling på stoff
-Bruke tegneprogrammet Microsoft Paint
-Tove et sitteunderlag eller en ball som jeg igjen kan klippe to snitt i, og vips så blir det en tullipan
-Gi konstruktiv kritikk
-Veilede ungdomskoleelver på en ålreit måte
-Gi en ganske grei kunstanalyse av et maleri
-Komme med ideer som ofte kan betraktes som kreative og noen ganger kan gjennomføres i praksis.

Denne avslutningen var jo faktisk litt oppbyggende. Jeg må bare la være å lese det jeg skrev før det siste. Hvis noen har startet å lese dette innlegget som har blitt altfor langt, har de garantert ikke giddet å lese ned til Dette kan jeg-delen og sitter igjen med et elendig inntrykk. Får håpe de ikke gadd å lese ned til Dette kan jeg ikke-delen heller.

Dette har jo endt ut med å bli min egen hjelp til selvhjelp og slettes ikke noen underholdningsblogg. Det får så være. Hvis ikke jeg skal være opptatt av meg, hvem skal da være det?


Oslo Rådhus, en skisse i Microsoft Paint til utviklingsprosjekt 2010