Fri

Igår klarte jeg endelig å gjøre ordentlig Osloborger av meg. Når først alle disse kodene fra Skattetaten var på plass gikk det jo ganske lett. Skal man bytte bosted "manuelt" må man sende med kopi av pass eller førekort og svare på sånn cirka femti umulige spørsmål, som f.eks. hvilket nummer gaten du bor i har, og da snakker jeg ikke om husnummer. I tillegg må man jo ha tilgang på både frimerke, konvolutt og postkasse, og en gang i blant kan bare tanken på alt dette gi meg et snev av hjerteinfarkt. Når man bruker disse MinId-kodene er det bare fem-seks tastetrykk og vips så bor jeg offisielt 7 mil fra Jevnaker. Så får vi nå se om det gjør alt annerledes. Marianne sier at jeg må forberede meg på at det kan være fryktelig vankelig å få skattekort i denne byen. Det bor jo sånn cirka 100 ganger så mange her som i Jevnaker.

Nå tar jeg meg fri fra internett en stund. Begynner å bli lei av hele konseptet. Sånn bortsett fra når jeg skal endre adresse, søke om lån og stipend, betale regninger og bestille billetter. Nyttighetsverdien er jo der, men jeg bruker jo fort noen timer foran skjermen til helt unyttige ting også. I går kom jeg til det punktet at jeg ikke ante hva mer jeg skulle bruke verken nettet eller datamaskinen til. Det var ikke en gang noe som skjedde på facebook. Ingen nye fotoalbum eller gamle barndomsbekjente å smugkikke på. Ingen som hadde gifta seg eller fått flere kids.

I tre uker fremover skal jeg være på Sørlandet i det koseligste huset jeg vet og helt uten annen forbinnelse til omverdenen enn en avskrubar mobiltelefon. Synne kommer på besøk og vi skal bare gjøre fine ting hele tiden: Gå turer, bade, sole oss, grille, drikke vin, fiske strandkrabber, fiske og kjøre båt. Jeg gleder meg nok litt for mye til at det er helt sunt, som et lite barn gleder seg til julaften omtrent. Det er jo typisk at vi får regn fra første til siste dag, men jeg har heldigvis regnjakke.

God sommer!