Teknisk museum

Marianne og jeg dro på Teknisk museum en lørdag. Det var gøy. Jeg var forberedt på at det ville bli en skuffelse fordi det var så mange år siden sist, men det ble det ikke. Når man er voksen legger man merke til andre rare ting enn dem man legger merke til når man er barn. I hvertfall jeg. For eksempel at det som har ti forskjellige farger ikke nødvendigvis er morsomt. Jeg husker en del av matematikk-lekene i kjelleren på museet (med spenstige farger) som veldig spennende da jeg var liten, mens de var treige og meningsløse nå. Kunne kanskje ønske jeg fremdeles kunne lures med sterke farger. Slik at en rosa eller oransje datamaskin ville få meg til å produsere bunkevis med gode oppgaver.



KlimaX-utstillingen var kanskje det aller mest spennende. Utstillingen tar for seg klimautfordringene og hvordan de kan løses. For å gå inn i utstillingen må man ta på seg gummistøvler for ikke å bli våt. Rommet er nemlig et basseng med vann. Jeg ble så fascinert av vannet og de gule støvlene at jeg ikke fikk lest noe av det som stod på veggen i utstillingen. Jeg tror bestemt at vannet er der for å vise hvor mye verdenshavet vil stige i løpet av de neste femti årene, hvis utviklingen fortsetter som den har gjort. Det var en svær isblokk der inne og radiostyrte gule båter. Jeg fikk aldri prøvd båtene, fordi guttungene som var der trodde de hadde enerett. Det var jeg ganske skuffet over.



På vei ut av KlimaX-utstillingen oppdaget vi at det var et slags kamera og en stor skjerm med varmesøker, ultrafiolett lys eller noe sånt. Det var veldig gøy. Jeg reiser gjerne tilbake når som helst!