Eurovision Song Contest

Jeg har alltid likt Melodi Grand Prix, uansett hvor dårlige låter vi har hatt med både i den norske og europeiske finalen. De siste årene har likevel interessen dabbet litt av fordi det har blitt så innmari mange delfinaler og fordi nivået ikke har steget i takt med utvidelsen av konkurransen, hvis jeg kan si det sånn.
I år har jeg derimot blitt veldig positivt overrasket. Før jeg sier mer om det, vil jeg skyte inn at det er få av låtene som er så gode at jeg kommer til å lytte til dem med stort velbehag bortsett fra i selve konkurransen på TV. I år er Surferosa med og det hører jeg gjerne på, både morgen og kveld. Veit ikke helt hvorfor, men synes likevel ikke det funker. Kanskje Surferosa er for kult for Grand Prix?

Et eksempel på noe som ikke er for kult for verken Grand Prix eller noe annet er Velvet med låta Tricky som vant delfinalen i Kongsvinger. Den er bare stygg.

Denne delen er skrevet om for Marianne fordi jeg tror hun fikk inntrykk av at jeg ikke synes det var kult nok å like MGP pga glammen, kjolene, den falske drittpop'en og pompøse duetter. Det er jo nettopp derfor de fleste ser på det, inkludert meg. Men jeg liker det enda mer fordi man kan gi karakterer og gjette på hvem som vinner utifra folk flests oppfatning av hva som er en blanding av: fengende, sjarmerende og typisk norsk. De siste årene har det vist seg at jeg stort sett kommer best ut i mine antagelser, selv om pappa også har vært god i å gjette plasseringer. Ettersom det fremdeles er måneder igjen til den europeiske finalen, vil jeg foreløpig bare snakke om resultatene i den norske.

Her legger jeg ut mine 3 foreløpig mulige vinnerbidrag. Først Alexander Rybak som tydligvis allerede er en storfavoritt og som jeg mener uten tvil har store sjanser til å vinne den europeiske finalen. Han er veldig sjarmerende og spiller både på fele og nasjonalfølelse, men syngedamene i strisekkene er slitsomme, de burde han kvitte seg med.


Låt 2 og min foreløpige andreplass i den norske finalen, er det Tone Damli fra Idol som bidrar med. Hun er jo så pen å se på at det nesten er kvalmt, og med hvit kjole og vind i håret er hun en norsk Carola anno 2009. Sangen er søt og fengende med cello og munnspill. Ekspertene mener den ligner på Annie Lennox sin walking on broken glass, men jeg synes sistnevnte er tusen ganger finere.


Låt 3 med en hittil ganske ukjent Alexander Stenerud, er så kul at jeg håper den kommer høyt opp i finalen. Den funker glimrende til MGP og jeg synes den er litt ekkel og helt fantastisk! Begynnelsen er kjedelig og så tar det av å blir en akkurat passe pinlig låt inspirert av 90-talls trance. Fantastisk. Her er det et intervju med han først som ødelegger.