Tommelfingerregler

Kunst- og håndverkslærerutdanningen er mye skumlere enn man tror. Den er full av farer som lurer overalt. Fra symaskiner, strikkepinner, giftige fargestoffer og kjemikalier, til de enda farligere maskinene og verktøyene på sløydrommet. Idag fikk jeg nok. Nå tør jeg ikke mer. Det var kniven som tok meg. Selv om jeg selvfølgelig var et lett bytte.

Alle de kursiverte avsnittene under er hentet fra forskjellige nettsteder om barn og spikking. Tror ikke lenger det er så lurt at jeg skal ut i skolen og lære barna selvskading. Jeg kan vel ikke bygge hele kunst- og håndverkslærerkarrieren min på toving og fingermaling?

Spikkeregler er veldig viktig. Sitte riktig når man har kniven ute av slira, spikke fra seg, ikke spikke mot noen, sitte langt nok fra hverandre og ikke forstyrre en som spikker. En av de som holdt kurset kom med en setning han pleide å formidle som ofte hjalp med de litt mer vågale barna: Det er ikke sikkert alle her er store nok til å håndtere en skarp kniv

Satt i hvertfall. Spikket ikke mot noen andre enn meg selv. Forstyrra de andre, men ingen forstyrra meg. Jeg burde jo være stor nok til å håndtere en kniv, men sitter igjen med følelsen av at størrelsen hadde lite å bety idag, den ga bare kniven litt ekstra fart og tyngde.

Hvis man passer på at barna har øvd seg med bordkniv først og deretter hele tiden passer på at de sitter riktig når de skal bruke tollekniv, bør det jo ikke være noe særlig problem.

Ingen foreslo at jeg skulle starte med bordkniv. Men fra og med idag kommer jeg ikke til å bruke noe skarpere!

Spikkeregler for Ane:
• Spør alltid en voksen om lov til å låne kniv
• Det skal alltid være en voksen tilstede når du spikker
• Spikk alltid fra deg og sitt aldri foran noen når du spikker
• Ha kniven i slira når du går og legg den fra deg hvis du skal leke
• Ikke lek med kniven
• Det er ikke lov å spikke når du er sint!!!