Skrift

Idag ble jeg hjemme. Vi har skrift og skal levere en personlig tekst skrevet med blekk og pennesplitt i kalligrafi i minimum A2-format. Høres ut som en helt ok oppgave det, tenker du kanskje, men det er det ikke. Læreren er en drittstøvel uten så mye som et gram pedagogisk bakgrunn. I tillegg har han bestemt seg for, ikke uventet, at han skal få fjernet meg først. Det er nok fordi jeg prater for høyt og mye om hvor håpløst det er å skrive kalligrafi med det dritdårlige utstyret jeg har kjøpt og at jeg aller helst vil hjem. Men jeg er ikke sikker på hva som kom først av høna og egget.

Hver gang jeg hadde skrevet ferdig en ny rekke med bokstaver kom han luskende mot min pult, før han rev arket fra meg og tegnet nye bokstaver, mens han fortalte meg med høy, og fryktelig irriterende amerinorsk aksent, alt som var galt med mine. Igår nesten ropte han at jeg måtte se å få papir under blekkflaskene mine så jeg ikke sølte, mens han slo i pulten min så de stygge bokstavene mine så godt som løsnet fra papiret. Er det rart at jeg i et tilfelle av angst, nervøsitet og skoleanger ble sittende og prate høyt og stygt om kalligrafi. Ja, kanskje snakket jeg høyt og stygt om hele den forbannede Høgskolen i Oslo, som jeg i virkeligheten setter ganske høyt. Nei, det svarer jeg på helt selv, jeg forstår meg godt. Idag kalligraferte jeg hjemme.