Skrift

Idag ble jeg hjemme. Vi har skrift og skal levere en personlig tekst skrevet med blekk og pennesplitt i kalligrafi i minimum A2-format. Høres ut som en helt ok oppgave det, tenker du kanskje, men det er det ikke. Læreren er en drittstøvel uten så mye som et gram pedagogisk bakgrunn. I tillegg har han bestemt seg for, ikke uventet, at han skal få fjernet meg først. Det er nok fordi jeg prater for høyt og mye om hvor håpløst det er å skrive kalligrafi med det dritdårlige utstyret jeg har kjøpt og at jeg aller helst vil hjem. Men jeg er ikke sikker på hva som kom først av høna og egget.

Hver gang jeg hadde skrevet ferdig en ny rekke med bokstaver kom han luskende mot min pult, før han rev arket fra meg og tegnet nye bokstaver, mens han fortalte meg med høy, og fryktelig irriterende amerinorsk aksent, alt som var galt med mine. Igår nesten ropte han at jeg måtte se å få papir under blekkflaskene mine så jeg ikke sølte, mens han slo i pulten min så de stygge bokstavene mine så godt som løsnet fra papiret. Er det rart at jeg i et tilfelle av angst, nervøsitet og skoleanger ble sittende og prate høyt og stygt om kalligrafi. Ja, kanskje snakket jeg høyt og stygt om hele den forbannede Høgskolen i Oslo, som jeg i virkeligheten setter ganske høyt. Nei, det svarer jeg på helt selv, jeg forstår meg godt. Idag kalligraferte jeg hjemme.

Tirsdag

Ligget influensasyk et par dager. Idag var første dag ute av leiligheten denne uken. Litt kjølig, men fint vær. På Helios rett over veien for DogA selger de sunt godteri. De selger spesielt en sjokolade med kokosfyll. Nesten helt maken til Bounty, bare bittelitt soya/fullkorn ettersmak. Den har nesten ingen kalorier, så den er jo egentlig lov. Eva skal bli ernæringsfysiolog og hun sier at man kan unne seg kalorifattig sjokolade.

Jeg fulgte Amalie til Coop Prix Kampen klokka halv fire. Det var fint. Hun fortalte meg hva jeg holder på med og lærte barna på Grønland ord de ikke får bruk for før ungdomsskolen, tidligst.

Oslo er veldig fint nå om høsten, i råtningsprosessen. Tenker forresten å starte et innebandylag. Men foreløpig er vi to som gidder. To er bra, men åtte hadde vært mye bedre. Trenger ikke lage proteinbar-mønstre i paint hver dag.

Om å gjemme seg bak en bro

Bare syv dager igjen av praksis. Ja, jeg teller ned. Jeg skal aldri jobbe som formidler på muséum eller galleri igjen. Det er jeg veldig sikker på idag. Det er sikkert mye kulere enn å være lærer, men jeg har aldri vært spesielt kul. Jeg vil ha en enkel og koselig jobb på en fin skole. Kollegene mine skal være tålmodige og snille, noen få skal også være slitsomt pratsomme og i overkant rare. Slik vil jeg kanskje bli regnet som over middels tilregnelig og ganske ordinær.

I forrige uke hadde jeg mitt første Arkitekturverksted med 35 niendeklassinger som aller helst ville at jeg skulle sette meg ned på gulvet og begynne å gråte (evnt. dø). De fikk det ikke som de ville, men etter at jeg hadde bygget en brokonstruksjon som var 2 meter høy og 3 meter bred sammen med klassen, klarte jeg ikke å si et ord til, verken om broer, trykk- og strekkrefter, templer eller stein, og bestemte meg i stedet for å gjemme meg bak broa og bli stående der resten av timen så en annen praksisstudent måtte ha resten av undervisningen alene. Dette er sant. I morgen er det min tur igjen. Og jeg vurderer nesten seriøst å bruke natten på å drikke meg til mot, komme ganske full på DogA i morgen, og håpe på det beste. Hva er det verste som kan skje?

Nei

Jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer jeg vil ikke ha praksis mer

Live from Bergen