Entotredørsnart - Entreprenørskap

Jada, jeg skal snart fylle denne sida med pur positivitet og glede, men først skal jeg rulle litt til i negativitetsgjørma. Før jeg begynner med det, vil jeg minne om at jeg er særdeles glad og fornøyd, trives på skolen og har gode venner. Mamma og pappa: Ingen av de andre elevene erter meg eller er slemme. Ane + entreprenørskap og markedsføring er bare ikke = helt sant.

Kanskje 1 dag får jeg en idé som stokker om på den virkeligheten jeg kjenner idag, en idé som gir meg en brennende trang til å skape og selge et fantastisk konsept eller produkt. Det å skulle finne på et slik produkt/konsept akkurat nå fordi det passer inn i studieløpet på lærerutdanningen, et produkt som skal være så fantastisk at det nesten selger seg selv, er ikke så morsomt. Foreløpig har min gruppe, bestående av høyst skarpe og oppfinnsomme studiner og meg, kommet med mange idéer. Etter forholdene er idéene gode, men vanskelige å tjene seg rik på, noe som er veldig viktig når man entreprenørerer, har jeg lært å skjønne. Vi er en gjeng kunst- og håndverkslærerstudenter og har i større eller mindre grad relativt dårlig økonomisk sans. Jeg i større, Anette og Silje i mindre, og Mathilde kanskje i minst. Likevel er ikke engang hun en tilnærmet god økonomom, slik jeg ser det. (Beklager hvis noen blir støtt av dette!)

Joda, vi som før eller siden ender opp som lærere skal og bør være klare for å lære nye ting, hele tiden. En god kunstpedagogstudent er åpen for forandringer og tør å kaste seg ut i det åpne uforutsigbare havet av spennende muligheter og metoder. Ingen tvil om det. Akkurat den der entreprenørgreia vil jeg nok likevel prøve å unngå når/hvis jeg kommer ut i skolen. Er det likevel ikke mulig å komme seg unna, skal jeg sette alle kluter til for å være en MEPEL(- Motiverende, Entreprenørfremmende, Positiv og Entusiastisk Lærer).

I denne perioden har vi foreløpig kommet opp med 1,5 ideer som har slått igjennom i så og si hele gruppa. Den første ideen var artig, men fantes ikke bærekraftig og ble slaktet i første møtet med min høyt elskede teamkoordinator, som jeg kanskje for første eller andre gang i min Høgskolehistorie faktisk var helt enig med. Den halve ideen er det ikke mye å si om foreløpig. Den er i utgangspunktet min, og noen ganger er jeg redd for at jeg er en manipulerende gærning som får igjennom det sprøytet jeg foreslår. Jeg har ventet hele helgen på slaktmail fra mr. Teamkoordinator. Det at jeg ikke får svar er ikke et varsel om entusiastisk tilbakemelding. Likevel vet man aldri etter to års hurra-tyranni med annenhver skjennepreken og bamsemomsutdeling. God entreprenørisering! Eller bare ha en fin høst.

PS.
Jeg vet at det er veldig viktig med entreprenørskap i skolen, fordi når oljen tar slutt om cirka 40 år har vi lite igjen å leve av her i Norge. Fisk og trær og kanskje en skog med noen bjørnebær. Jeg vet, jeg vet! Dessuten er de fleste lærerne på Høgskolen nydelige og veldig flinke.

Levert

Da er maleriperioden over og jeg har levert min Mona Lisa. Hun er ikke helt ferdig og overkroppen har blitt altfor stor og rund, dessuten er uttrykket blitt litt for stivt og hardt.

Bare 4 dager har vært satt av til oppgaven som har foregått midt oppi pedagogikkeksamenslesing og oppgaveskriving, så jeg er godt fornøyd med egen innsats. Dette er første gang jeg maler ordentlig etter at jeg gikk ut av videregående og da er det ganske voldsomt å begynne på et lerret som er 120 x 80 cm.

Hadde forresten besøk av lillebror og kjæresten i helgen og viste frem Blindern. Redd for at jeg kanskje ikke viste Universitetet fra sin beste side. Hvis det har noen? Har bare dårlige minner om den store, tomme og åpne plassen mellom de altfor høye husene, med de fæle kontordamene som aldri vil hjelpe deg med noe og hvor det foregår systematisk utsyking av folk som enten har for lav selvtillit, ikke er nok frempå eller er bittelitt for dumme eller alt det på en gang, slik at de fortest mulig slutter. Dette er bare en teori. I love Høgskolen i Oslo!

Nå er det pedagogikkeksamen om 35 timer, så jeg får gå tilbake til håndtering og forebygging av Rasisme i ungdomsskolen og Anettes liste over teoretikere som er relevante.

Å spy - jeg spyr

Prosjekteksamen levert og idag skulle jeg lære å tegne. Sånn ble det ikke. Jeg har brukt dagen på å spy. Først nå kan jeg sitte oppreist og se på en skjerm - klokken 15.27. Jeg har spist et fint rundstykke, men er ikke lenger i besittelse av det heller. Mottatt en stk sms av Anette som sier at tegning er veldig gøy, og en fra en bekjent fra tre år tilbake i tida, som jeg var sviresøster med en kveld og aldri har kjent. Hun syntes det var på tide at vi skulle møtes til neste uke. Jeg synes det er rart å skulle møte folk jeg ikke aner mer enn fornavnet til, for å snakke om hva? gamledager??

Treningskamerater

Jeg vil bare vise noen av mine aller nærmeste venner at jeg har dem med meg nesten hver eneste dag, selv de som bor mange titalls mil unna. Nå har jeg ligget syk noen dager, men ellers bruker jeg min fantastiske Wii Fit nesten hver eneste dag. På mandag hadde jeg aerobic med dere alle sammen til et klappende og hoppende publikum, og etterpå kastet Marius og Amalie rockeringer til meg mens jeg "rocka". I forrige uke møtte jeg både Live, Lara og Synne på joggetur, og Anette, Marianne og Ida sparket fotballer og piggete sko i hodet mitt. Det er veldig hyggelig å treffe dere til en liten treningsøkt, og det gjør savnet etter dem som har reist langt av gårde, litt mindre. Med dagens teknologi trenger vi kanskje snart ikke møtes for å ha det hyggelig sammen.



Nei, dette er selvfølgelig et litt tullete Ane-prosjekt. Lage profiler til vennene mine fordi jeg synes det er morsomt å se om det er mulig å få noen av dere til å ligne litt. Noen av dere kjenner jo mitt The Sims-hysteri og vet at dere både har blitt gift og fått 5-6 barn hver i mine Simsverdener.

Jeg savner dere som er langt vekk og er lei meg for at jeg ikke har mer tid og ork til å ta initativ til å være sosial med dem her hjemme. Neste år og kanskje allerede til våren blir det litt mindre å gjøre på skolen. Da håper jeg å få mer tid til mine kjære venner.