Neeeeeeiii

Tannlegen var en ganske snill og blid vestkant tannlege, venteværelset var mye finere enn det hos Jevnaker skoletannlege, det hadde til og med en flatskjerm med god morgen Norge. Ikke nok med det: Timen var gratis!

Likevel veier ingenting av dette opp mot kjeveortopedens dystre budskap. Jeg må ha tannregulering i to år før jeg kan ha kjeveoperasjon. Og Nei, det er ikke en sånn diskré tannregulering som ikke synes fordi den sitter på baksiden av tennene, det er den gode gamle hestereguleringen som dekker tennene med metall. Jeg dør.


For dem som måtte mene at jeg snakker litt for mye og er litt bråkjekk i kjeften, men som likevel velger eller er nødt til å være sammen med meg ofte eller en gang i blant, er dette sannsynligvis en god nyhet. Jeg vil nemlig forsøke å holde munnen lukket i mye større grad enn tidligere. Kanskje vil jeg til og med forsøke å bli stum for en 2-års periode. Ikke smile, ikke le, ikke vise tennene. Så jeg får fortsette å studere og vente litt med å bli lærer. Hvor autoritær er en kunst- og håndverkslærer med reggis?

Fremover kommer jeg til å jobbe hardt for å få regulering til å bli kult, og jeg håper på støtte fra venner og familie. Foreløpig ser jeg bare for meg skolekameratene mine på barneskolen med brunost og salami hengende fast i reguleringen og husker den sure lukta av skolemelk som lå i lufta. Men jeg griner ikke. Ikke enda.

Kjeve og øyenbryn

Å få seg blogg er litt som å få seg en unge, man må følge opp litt. Mate den i det minste et par ganger i måneden.

Et lite opphold fra prosjekter og eksamener for å snakke om noe som sannsynligvis er veldig uinteressant for alle andre, men som opptar meg for tiden. Dette innlegget har to kapitler og begge handler om hvordan man retter opp på ting når det egentlig er for seint.

Underkjeven min er for stor for munnen min. Det er ikke dette som er årsaken til at jeg snakker hele tiden, så vidt jeg vet. Men det er årsaken til at underkjeven bøyer seg ut mot venstre og jeg har en stor åpning mellom over og underkjeven. Dette har jeg aldri brydd meg om fordi jeg synes skjeve tenner og underbitt er veldig sexy, men de siste to ukene har jeg fått veldig vondt. Alle har opplevd "kjeveklikking" når man åpner munnen for høyt eller gjesper, men jeg har det hele tiden nå. I tillegg verker kjeven, nakken og hodet hele dagen og natta. Etter hvert måltid må jeg knekke og brekke kjeven på plass. Dette høres kanskje brutalt ut og det føles sånn også. Pappa sier at det er vanlig i min alder, men jeg mistenker at han fremdeles tenker jeg er i puberteten når han sier det. Forhåpentligvis er jeg ferdig med å vokse nå... Idag fikk jeg time hos en kjevespesialist på Bislett, så jeg vil oppdatere bloggen så fort jeg vet hva som skjer med munnen min. Jeg kommer til å nekte hvis tannlegen prøver å true på meg regulering. Det kunne de gjort da jeg var 11 og reggis var kult.

Da jeg var 14 var det inn å nappe vekk det meste av øyenbrynene for deretter å tegne dem opp med sort eller sjokoladebrun kajal. Dette gjorde selvfølgelig jeg og det er svært sjelden jeg gjør dumme ting halvveis. Idag sitter jeg igjen med halve øyenbryn som må tegnes opp for at det ikke skal se ut som jeg har en sykdom, alla Frode Alnæs, og øyenbryn som vokser i slangetungefassong og deler seg midtveis. Dette har jeg forsøkt å illustrere under til venstre.

For tre uker siden oppdaget jeg at det har begynt å vokse litt øyenbryn der de egentlig skulle vært også, og de siste ukene har jeg forsøkt å bygge opp slike øyenbryn som de nedenfor til høyre. En kosmetisk hjemmeoperasjon som vil foregå over de nærmeste ti årene.

Levert

Da er maleriperioden over og jeg har levert min Mona Lisa. Hun er ikke helt ferdig og overkroppen har blitt altfor stor og rund, dessuten er uttrykket blitt litt for stivt og hardt.

Bare 4 dager har vært satt av til oppgaven som har foregått midt oppi pedagogikkeksamenslesing og oppgaveskriving, så jeg er godt fornøyd med egen innsats. Dette er første gang jeg maler ordentlig etter at jeg gikk ut av videregående og da er det ganske voldsomt å begynne på et lerret som er 120 x 80 cm.

Hadde forresten besøk av lillebror og kjæresten i helgen og viste frem Blindern. Redd for at jeg kanskje ikke viste Universitetet fra sin beste side. Hvis det har noen? Har bare dårlige minner om den store, tomme og åpne plassen mellom de altfor høye husene, med de fæle kontordamene som aldri vil hjelpe deg med noe og hvor det foregår systematisk utsyking av folk som enten har for lav selvtillit, ikke er nok frempå eller er bittelitt for dumme eller alt det på en gang, slik at de fortest mulig slutter. Dette er bare en teori. I love Høgskolen i Oslo!

Nå er det pedagogikkeksamen om 35 timer, så jeg får gå tilbake til håndtering og forebygging av Rasisme i ungdomsskolen og Anettes liste over teoretikere som er relevante.