Fornøyd

En fin dag. Samtale mellom meg og en av mine elever på Søm og design-kurs:

Elev: Oi, du har regulering!
Ane: Ja, det har jeg jo hatt lenge, men nå håper jeg det snart er slutt. Jeg er jo alt for gammel til å ha regulering.
Elev: Hvor gammel er du egentlig?
Ane: 25 år
Elev: Jeg trodde du skulle si 20, men da er du jo uansett ikke gammel i det hele tatt. Absolutt ikke for gammel til å ha regulering!
Ane: Så du synes ikke det ser dumt ut med regulering på en voksen?
Elev: Nei, jeg synes det er tøft!

Ja, for tenk, det er tøft.

Kjeve del 2

I mars skreiv jeg om kjeven min som er så skeiv. Idag var jeg på Odontologisk fakultet som både er en utdanningsinstitusjon og et pasientbehandlingsted. Der var det veldig mange forskjellige steder og folk å forholde seg til, og som de skrev i brevet jeg fikk på forhånd, tok det tid.

Først var det en veldig blid dame som skulle ta bilder av meg. Jeg trodde bildene var sånne vanlige som tannpleieren pleier å ta inni munnen, røntgen som det heter, og det skulle jeg forresten også ta. Først skulle hun likevel ta noen Mug shots, sånne bilder som de tar av folk når de blir arrestert i USA. Et rett forfra når jeg var sur, et når jeg var blid, et hvor jeg skulle ha en svær ispinne på tverrs i munnen, og som gjorde at jeg lette litt rundt på veggen etter det skjulte kameraet, og to profilbilder, et fra høyre side og et fra venstre. Puh! Så fikk jeg noen svære plastikkhåndtak eller -munntak som jeg skulle holde inni munnen og brette den vekk så hun kunne se tenna og tannkjøttet, og ta bilde.

Jeg lurer på om jeg haddde klart å la være å låse meg inn på fakultetet med venner på nattestid for å kikke på sånne bilder dersom jeg var tannlege. Det må jo være hysterisk. Tenk at de sikkert har sånne syke munnbilder av folk fra krigens dager og kanskje enda lengre tilbake. De kan jo ikke kaste dem så lenge menneske bak tenna lever?

Det er nok en god grunn til at jeg ikke er tannlege ser jeg. Det forstod jeg også da jeg møtte sjefstannlegene mine idag, en tannproffesor og en kirurg. Sånne mennesker jobber nok med ting de synes er fryktelig spennende og tjener nok penger til alltid å være blide. Det er litt fint.

I det sekundet jeg kom inn på "kontoret"/tannrommet deres oppdaget jeg at det var vanskelig å få øyekontakt. Som en dame på nærmere to meter er det ikke første gang jeg har opplevd dette, men denne gangen var det rett å slett fordi det ikke var meg men tennene mine de hilste på. Jeg rakk ikke sett meg ned før to menn stod med alle hendene sine inni munnen min. Gledesutbrudd og fascinasjon i alle retninger, og hadde jeg ikke forstått bedre hadde jeg kanskje følt meg litt sjekket opp. Neida, det har seg nok slik at hver ujevne tannstilling er for tannlegen som lerretet for kunstneren.

Før jeg gikk rakk de også å poengtere at haka mi hang altfor langt til venstre og at det fikk de uansett gjort lite med, bare så jeg visste det. Jeg sa jeg kom til å overleve så lenge den ikke stengte for hørselen på det venstre øret. De rakk faktisk også å poengtere at det var bra jeg var så "ehh.. robust, ehh, stor, ehhh, kraftig med god beinbygning" og at det var bra når de skulle knekke kjeven min fordi den lettere ville gro. Jeg poengterte at jeg ikke garanterer at beinbygningen min er sterk bare fordi jeg har ekstra spekk. Trenger den være det? Skal trøsten min være "jeg er tjukk så dette går bra", når jeg ligger å venter på at narkosen skal virke?

Ellers fikk jeg se min egen hodeskalle på røntgen idag. Det har jeg aldri opplevd og det føltes godt. Jeg tror mange av oss ikke helt innser at vi har en skalle før vi ser den. I hvertfall var det en aha-opplevelse for meg.

Neeeeeeiii

Tannlegen var en ganske snill og blid vestkant tannlege, venteværelset var mye finere enn det hos Jevnaker skoletannlege, det hadde til og med en flatskjerm med god morgen Norge. Ikke nok med det: Timen var gratis!

Likevel veier ingenting av dette opp mot kjeveortopedens dystre budskap. Jeg må ha tannregulering i to år før jeg kan ha kjeveoperasjon. Og Nei, det er ikke en sånn diskré tannregulering som ikke synes fordi den sitter på baksiden av tennene, det er den gode gamle hestereguleringen som dekker tennene med metall. Jeg dør.


For dem som måtte mene at jeg snakker litt for mye og er litt bråkjekk i kjeften, men som likevel velger eller er nødt til å være sammen med meg ofte eller en gang i blant, er dette sannsynligvis en god nyhet. Jeg vil nemlig forsøke å holde munnen lukket i mye større grad enn tidligere. Kanskje vil jeg til og med forsøke å bli stum for en 2-års periode. Ikke smile, ikke le, ikke vise tennene. Så jeg får fortsette å studere og vente litt med å bli lærer. Hvor autoritær er en kunst- og håndverkslærer med reggis?

Fremover kommer jeg til å jobbe hardt for å få regulering til å bli kult, og jeg håper på støtte fra venner og familie. Foreløpig ser jeg bare for meg skolekameratene mine på barneskolen med brunost og salami hengende fast i reguleringen og husker den sure lukta av skolemelk som lå i lufta. Men jeg griner ikke. Ikke enda.

Kjeve og øyenbryn

Å få seg blogg er litt som å få seg en unge, man må følge opp litt. Mate den i det minste et par ganger i måneden.

Et lite opphold fra prosjekter og eksamener for å snakke om noe som sannsynligvis er veldig uinteressant for alle andre, men som opptar meg for tiden. Dette innlegget har to kapitler og begge handler om hvordan man retter opp på ting når det egentlig er for seint.

Underkjeven min er for stor for munnen min. Det er ikke dette som er årsaken til at jeg snakker hele tiden, så vidt jeg vet. Men det er årsaken til at underkjeven bøyer seg ut mot venstre og jeg har en stor åpning mellom over og underkjeven. Dette har jeg aldri brydd meg om fordi jeg synes skjeve tenner og underbitt er veldig sexy, men de siste to ukene har jeg fått veldig vondt. Alle har opplevd "kjeveklikking" når man åpner munnen for høyt eller gjesper, men jeg har det hele tiden nå. I tillegg verker kjeven, nakken og hodet hele dagen og natta. Etter hvert måltid må jeg knekke og brekke kjeven på plass. Dette høres kanskje brutalt ut og det føles sånn også. Pappa sier at det er vanlig i min alder, men jeg mistenker at han fremdeles tenker jeg er i puberteten når han sier det. Forhåpentligvis er jeg ferdig med å vokse nå... Idag fikk jeg time hos en kjevespesialist på Bislett, så jeg vil oppdatere bloggen så fort jeg vet hva som skjer med munnen min. Jeg kommer til å nekte hvis tannlegen prøver å true på meg regulering. Det kunne de gjort da jeg var 11 og reggis var kult.

Da jeg var 14 var det inn å nappe vekk det meste av øyenbrynene for deretter å tegne dem opp med sort eller sjokoladebrun kajal. Dette gjorde selvfølgelig jeg og det er svært sjelden jeg gjør dumme ting halvveis. Idag sitter jeg igjen med halve øyenbryn som må tegnes opp for at det ikke skal se ut som jeg har en sykdom, alla Frode Alnæs, og øyenbryn som vokser i slangetungefassong og deler seg midtveis. Dette har jeg forsøkt å illustrere under til venstre.

For tre uker siden oppdaget jeg at det har begynt å vokse litt øyenbryn der de egentlig skulle vært også, og de siste ukene har jeg forsøkt å bygge opp slike øyenbryn som de nedenfor til høyre. En kosmetisk hjemmeoperasjon som vil foregå over de nærmeste ti årene.