Ja til sirkus uten elefanter hvertfall

I går var jeg på sirkus, likte ikke det så godt. Overraskende egentlig, når man tenker på alle likhetstrekkene det har med Meldodi Grand Prix (glitter, fargesprakende kostymer, drag-sminkede damer og hard representasjon fra Øst-Europa), som jeg liker. Dessuten er det vel 10-15 år siden sist, og alle barn liker jo sirkus på et punkt. Sirkusbesøket denne gangen, var en del av arbeidsdagen min.

Da jeg var 16 år og signalrød, skulle den politiske ungdomsgruppa mi ha aksjon mot sirkuset som var kommet til byen, med plakater med påskriften: "JA TIL SIRKUS UTEN DYR", og muligens et par av ungdomspolitikerne innelåst i bur utenfor sirkusinngangen for å understreke poenget. Det med burene ble heldigvis nedstemt. Tror kasserer innså at budsjettet ikke rakk til både papp, sprittusj og menneskebur.

Dette var vel den eneste aksjonen jeg var mot i min tid i politikken. Jeg var ikke så opptatt av sirkusdyrene og synes ikke vi hadde tilstrekkelig bevis på at de hadde det så vondt som vegetarianerne mente. Jeg er fremdeles mest opptatt av mennesker, noen må jo være det og, men igår forstod jeg at jeg fint kan leve uten dansende elefanter. Tror kanskje de fleste dyr har det kjekkest når de får være dyr, og ikke for enhver pris skal lære å gå på to bein. Det jubles høyere jo mer mennesklige aktiviteter dyrene demonstrerer, med en sukkerbit i snabelhøyde og en pisk bak øret. Hurra, elefanten kan sitte på en krakk og riste et lommetørkle med snabelen så det ser ut som den vinker til oss.

Kan det ikke bare være klovner, akrobater, en tryllekunstner og linedansere da? Kanskje en hund og en katt som slåss litt på slutten? Og et sidespor til slutt: Hvor har det blitt av verdens sterkeste mann? Han har jeg aldri sett på sirkus, men hadde likt det godt. Damene med skjegg trenger jeg ikke, som om sterk hårvekst er en bragd.