Vil danse som roboter

Jeg vil heller danse enn å snakke, og det er jeg vandt til å få lov til.
Nå blir det visst ikke mye dans fremover.

Noen uker, gir jeg det nyoppstartede prosjektet mitt. Det er tross alt investert et års studielån, og livet er tross alt ikke Hotel Cæsar. Dramadama får roe seg litt nå. Hun har hatt en dag som står til en skrikende 1'er på terningen, men så var jo sommerferien forbasket hyggelig også.

I løpet av de siste 3 dagene har jeg fått ramset opp cirka 15 bøker jeg burde ha lest rimelig nøye for å gjøre meg fortjent til formingslærer-tittelen som det står på et ark at jeg har fått. Jeg hadde ikke hørt navnet på 1 av forfatterene en gang. Ikke vil jeg høre om dem heller. Dumt av meg.

Ingen av de nye lærerne latet som de synes jeg var litt morsom da jeg sa jeg var den eneste studenten på Høgskolenivå med tannregulering, og at det var et handicap når man var nervøs fordi den vokser sånn i munnen. Ingen lagde "synes synd på deg"-fjes en gang.

Jeg vil kjøpe en kiosk, sånn som han som spilte Kim i Himmelblå-serien. Bli trille-bælfeit og selge pølser som ligger i buljongvann som ingen vil ha, så jeg alltid ender opp med å måtte spise opp alle selv. Begynne å røyke 30 om dagen, og få grå striper i håret som alltid ser seige og fettete ut. Om sommeren vil jeg sitte på en stol på en campingplass og se på måkene, til det gror sopp ut under buksebena på den alt for trange, beige capribuksa mi.

Jeg gidder ikke være trist i hodet nå.
Imorgen er det sikkert bedre.
SIKKERT