Jeg har ikke kunnet skille dag fra natt de siste døgnene, og de siste 24 timene har jeg pussig nok verken følt sult eller tørst. Da jeg hadde lagt siste hånd på bacheloroppgaven idag morges kl halv fire, var ansiktet mitt bare en grå flytende masse med flekker og kviser. Jeg så ut som jeg var nittisyv år gammel og fryktelig deprimert.
Etter 1 liter kaffe og to paracet, føler jeg det som raketter, 17. mai, julaften og bursdag.
8 dager i lykkelig uvitenhet, svevende på en kremaktig rosa sky, før sensuren faller. Så krysser jeg fingrene og håper at arbeidsinnsatsen min verdsettes.
onsdag 2. juni 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jaaaa! Hurra Ane. Det kommer til aa gaa saa bra skal du se. Kos deg i dagene fremover, det har du fortjent!
SvarSlettgratulerer!!!!!!!!
SvarSlett