Julebord

I natt var det julebord. Pinnekjøtt og dansing på Smuget. Julebord er veldig gøy. Har ikke helt forstått hvorfor enda, men jeg tror kanskje et par år til som deltidsansatt i omsorgsbolig gir nok materiale til en avhandling. De jeg jobber med er hyggelige folk som gjerne tar seg noen dunker med vin og tønner med øl i lystig lag. Man trenger liksom ikke være redd for å bli for utagerende, for det forventes nesten av deg. Så er det disse kollegaene da, som fra å nesten ikke snakke med hverandre på jobb plutselig vil danse tett, kose og klemme og snakke om alt de har tenkt siden forrige julebord.

Jeg havnet selvfølgelig på et firemannsbord, hvor tre kollegaer holdt av plass til meg, som selvføgelig kom en god halvtime for seint. Den unge Blindernstudenten som etter å ha fullendt sine uvanlig lange kultur- og teaterstudier fremdeles sitter på lesesalen for å treffe unge damer på språkstudier. Den lave, ganske pene etioperen med krepphår i hesthale som er med i Jehovas vitner, og min gode gamle venn, den snart 52 år gamle inderen. Den første timen brukte jeg stort sett på å høytlesning fra champagnekartet og spørre hvem av mine kjekke bordkavalerer som skulle spandere den første flasken Don Perignon til den nette sum av 6898 kroner. Heldigvis var det ingen som ble fulle nok til å gjøre det. Så satt jeg og etioperen en halvtime og snakket om hvor teit det var å røyke og hvor flinke vi var som ikke gjorde det, før jeg ble med blindernstudenten ut og delte en sig. Inderen og jeg diskuterte lutefisk fra Fjordland, snakket litt mer om champagne-kartet, mens etioperen prøvde å bestille julepils av den svenske servitøren som ikke forstod at det var det samme som juleøl.

Klokken ti bestemte vi oss for å flytte over til diskotekdelen av Smuget, hvor jeg brukte de første to timene på å dansegulvet med vernepleierskene. Så koverserte jeg litt med mine kolleger og fortalte Blindernstudenten om fjorårets julebord, før en egyptisk maler spanderte øl på meg og inderen og spurte om vi var kjærester eller om han kunne få mitt telefonnummer. Livet hadde ikke vært noe snilt mot han så han så mye eldre ut enn det han var og i virkeligheten var han bare 30 år, sa han. Jeg sa at jeg ikke hadde så lyst til å bli kjent med han, men at han for all del virket hyggelig.

Han ble heldigvis avløst av Blindernstudenten som kikket på inderen, egypteren og til slutt meg og spurte om jeg kanskje ville gå. Det ville jeg. Så gikk vi sammen til Nasjonalteateret og snakket om de unge damene på lesesalen og lo litt, før jeg gikk hjem til samboeren min.