Tårnkraner

Fritt kopiert fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bilde av flere tårnkraner

Tårnkran er en type heisekran som brukes til utviklingen av høyhus, siden den kunne frakte byggevarer på en mye sikrere og mer kostnadseffektiv måte enn tidligere.

Tårnkraner er ca. 50 meter høye og kan løfte tunge ting og sette det ned hvor som helst i en sirkel med radius på ca. 50 meter. De kan bygge seg selv opp. De løfter opp en tårnseksjon og setter den oppå den forrige og klatrer selv oppå den nye seksjonen.

Likevel synes ikke Lars Olav vi kan henge tårnkraner i stua. Han sier det ikke er en stue-ting.

Drittvasjon

Drittvasjon er et nytt ord som jeg fant opp idag. Det er sammensatt av de eksisterende ordene dritt og situasjon. Det burde kanskje være nok informasjon til å forstå ordet fullt og helt, men ordet har en dobbel bunn. Det kan være en kjip situasjon, men det kan også være en invasjon av slike situasjoner, og slik bli et i mye større grad, hardt og aggressivt uttrykk.

Idag har jeg hatt en tung skoledag. Fikk noen strenge tilbakemeldinger fra en eksamens-veileder, som min sarte og enkle sjel ikke har sjans til å forstå nok til å kunne bruke konstruktivt.

Slik kom jeg til å bruke fire timer på snørr og tårer og uvettige innkjøp av blant annet lesbart sladremagasin på 3 stavelser, cola zero, mildt smertestillende medikament mot hodeverkingen som fulgte grininga, naturfargede sukkertøy og totalt unødvendig billigmaling i fargene gull, sølv og intens oransje, blant fler.

Heldigvis jobber jeg på verksted med veldig fine mennesker. Ja, jeg vil gå så langt som å si at klassen min består av kremen av kremen av kremen av norsk ung- og voksdom. Ja, vi snakker faktisk om en rosebukett av mennesker. Når en av disse rosene henger med hodet og er på vei inn i forråtnelsen, gir alltid noen av de aller vakreste rosene litt av sin næring for at den skal rette hodet mot himmelen igjen. For et vakkert bilde jeg skapte nå! Om jeg bare kunne skape like vakre bilder med malekost, sjablong, lerret og mot.

Idag var jeg den rosen som holdt på å råtne helt, men Janne, Margrethe og Birgit gjorde en voldsom innsats og fikk meg på stilk igjen. Jeg utbringer tre takk og et tikk:)

Ååå! Livet er så deilig fullt av klisjeer i denne hektiske eksamens-tilværelsen:)

Jeg lovte forresten veilederen min å komme tilbake på kontorbesøk tirsdag til uken. Det var stygt gjort, jeg kommer aldri til å gå tilbake dit. Mine medstudinner på verkstedet har lovt å holde litt utkikk og rope et kodeord vi har funnet på, hvis veilederen er på vei inn i rommet vårt, slik at jeg kan rømme. Vi har til og med hatt en øvelse og jeg har testet fluktveiene. Det gikk ikke så bra. Men når det virkelig gjelder skal jeg få det til! Uten å rive ned stoler, maleglass eller bærbare datamaskiner.

Utviklingsprosjektet, bacheloroppgave eller eksamen om du vil

Planen min er å utforske en selvkomponert og litt teit teknikk som jeg tror/trodde ville engasjere helt ulike elever og motivere på tross av forskjellige ferdigheter. I hodet har jeg en tanke om at vi lar oss fascinere av å kunne kopiere et motiv gjentatte ganger for hånd, og danne mønstre eller flere bilder med en og samme figur som utgangspunkt.

Jeg vil at teknikken skal ha fokus på komposisjon gjennom farger, plassering, kontraster og flater, og ikke f.eks. på elevenes tegneferdigheter. Nå merker jeg at jeg er frustrert og ikke helt vet hvorfor jeg har valgt som jeg har, men saken er at jeg skal klippe sjablonger i plast, bruke superhelsefremmende spraylim og male på lerret. Jeg har vel tenkt at dette er rimelig rimelige materialer. Nei, jeg har vært lat og tenkt at dette er materialer og teknikker jeg har brukt før, og kan bruke, selv om jeg aldri har kombinert dem.

Dette er ganske deprimerende. Jeg har laget noen bilder, men de viser så visst ingen utvikling. De er helt like alle sammen, og teite. Nå leter jeg liksom etter litteratur som kan underbygge prosjektet mitt på noen som helst måte. Det finnes visst ikke. Hvis noen høyere makter leser dette og har kunnskap og ønske om å vise litt barmhjertighet: Led meg igjennom denne eksamensperioden og finn i hvertfall 1 bok som kan hjelpe meg til å skjønne a. hva jeg driver med eller i hvertfall b. hvordan jeg kan komme gjennom dette med ståkarakter.

Eksamen 2009

Jeg er bare delvis fornøyd, men vil fremdeles ikke skrive oppgaven som kunne sikret meg en høyere karakter enn jeg fortjener. Så jeg bruker den dyrebare tiden frem til innlevering imorgen, på å skrive blogg. Fantastisk. Legg merke til den grusomme høyrehånda til Victoria som jeg arbeidet med i cirka 18 timer og som ser mer ut som en grønnsak nå enn noen gang. Hun har dessuten fått en liten, og en stor og alt for markert pupp. Jeg nevner også unaturlig kraftig stofflighet og lys/skyggevirkning på Ingers klær som jeg bare arbeidet med i tilsammen 12 timer, dessuten holder hun på å tippe sakte mot venstre. Jeg må også peke på de bittelitt for lyse feltene i den kjemperealistiske håroppsatsen til Ylajali. Men alt i alt kunne det gått så mye, mye, mye verre. Jeg kunne foreksempel snublet i et av de svindyre lerretene og knekt ramma i to. Og ikke bli helt ferdig med 3 malerier på 6 uker er da ærlig talt ingen skam. Ikke å stå opp før klokka 12 for å gå på skolen derimot, er vel kanskje det. Alt i alt har jeg likevel brukt over 120 timer på å male disse bildene, tro det eller ei. Nå har jeg lyst til å skrive et nytt blogginnlegg. Denne gangen vil jeg skrive om lavkalori saftis som jeg har blitt så glad i. Men jeg bestemmer herved å vente med dette til eksamen er levert. Ikke sikkert interessen for å skrive om vannis er like stor imorgen kveld. Hvis noen skulle undre seg på hvem som er hvem, er det Ylajali som er øverst, så Inger og til slutt Victoria. God sommer.

Snart

Hvis jeg skrev like mye som jeg snakket ville jeg skrevet 1600 sider idag. Istedet har jeg 1600 ord. 1100 av ordene er en oppskrift på hvordan man skal skrive eksamensoppgaver som Janne i klassen har sendt meg på mail. 450 av ordene er hentet fra en annen oppgave som jeg skrev for 2 måneder siden. 150 av ordene har jeg skrevet idag. Det er ikke akkurat en prestasjon. Jeg er sulten og skal bruke 100 kroner på kafé fordi jeg ikke gidder å gå hjem og lage middag for så å gå tilbake til skolen som er 50 meter fra leiligheten. På onsdag er det ferie. Da skal alt bli bra. Jeg skal ikke trøstespise godteri, jeg skal trene hver dag minst 2 timer, være en god venn som ikke krangler, vaske leiligheten og ta alle ekstravaktene i hele verden. Man blir en god person av å ha hatt eksamen, bare vent å se.