Neida

Det er natta, men får ikke sove. Nakken og bakhodet dunker. Dette blir et uvanlig surt og leit innlegg fordi jeg er i svært dårlig humør og fysikk. Jeg er grinete og alt er feil. Jeg vet om ti tusen ting som skulle vært gjort, og som jeg har bestemt meg for at skal gjøres hver morgen før jeg står opp, men så orker eller vil jeg ikke.

Treninga en halvtime om dagen sluttet jeg med omtrent en uke før jeg begynte. Leiligheten ser ut som den har influensa for tredje uke på rad. Jeg bruker dagene liggende foran get-boksen og synes uendelig synd på meg selv og nakken min. Æsj. Også er jeg ensom. Kjæresten min er nesten aldri hjemme. Når han er her sover han bare. Dessuten snakket jeg med en voksenperson i helgen som ikke var noe hyggelig i det hele tatt. Jeg tenker litt at alt hadde vært mye lettere hvis jeg hadde noen som krevde min oppmerksomhet døgnet rundt og gjorde meg litt mindre opptatt av meg selv og sutring, samtidig som jeg godt kan se at dette innlegget ikke akkurat ville fungert som en adopsjonssøknad. Hvis noen leser dette som at jeg har tenkt til å adoptere noe til meg, leses det feil. Er det lov å skrive så mye sutring på et blogginnlegg? Ja, jeg tror det. Jeg gjør det hvertfall.

Ting jeg skulle gjort for lenge siden:
- fått gode treningsrutiner
- sendt brev til blodbanken
- tatt meg sammen
- vasket badegulvet
- støvsugd
- kastet en pose med klær i UFF-kontaineren
- tatt celleprøve
- ryddet i skoleoppgaver og laget mappesystem
- spist mindre sukker og mer grønnsaker
- gått ned 15 kilo
- hatt veiledning
- lest masterlitteratur
- drukket vann
- tatt førerkort

2 ting jeg har gjort:
- fått fastlege på Vestli. 5 minutters gange fra leiligheten.
- bestilt veiledning

Det er kjekt at jeg i hvertfall har gjort 2 praktiske ting denne uka. Det skal jeg ta med meg inn i den forhåpentligvis snarlige søvnen, og håpe kroppen kan omdanne til en god morgendag.

Bildet er fra bedre dager. Sommeren på Rennesøy.

Utviklingsprosjektet, bacheloroppgave eller eksamen om du vil

Planen min er å utforske en selvkomponert og litt teit teknikk som jeg tror/trodde ville engasjere helt ulike elever og motivere på tross av forskjellige ferdigheter. I hodet har jeg en tanke om at vi lar oss fascinere av å kunne kopiere et motiv gjentatte ganger for hånd, og danne mønstre eller flere bilder med en og samme figur som utgangspunkt.

Jeg vil at teknikken skal ha fokus på komposisjon gjennom farger, plassering, kontraster og flater, og ikke f.eks. på elevenes tegneferdigheter. Nå merker jeg at jeg er frustrert og ikke helt vet hvorfor jeg har valgt som jeg har, men saken er at jeg skal klippe sjablonger i plast, bruke superhelsefremmende spraylim og male på lerret. Jeg har vel tenkt at dette er rimelig rimelige materialer. Nei, jeg har vært lat og tenkt at dette er materialer og teknikker jeg har brukt før, og kan bruke, selv om jeg aldri har kombinert dem.

Dette er ganske deprimerende. Jeg har laget noen bilder, men de viser så visst ingen utvikling. De er helt like alle sammen, og teite. Nå leter jeg liksom etter litteratur som kan underbygge prosjektet mitt på noen som helst måte. Det finnes visst ikke. Hvis noen høyere makter leser dette og har kunnskap og ønske om å vise litt barmhjertighet: Led meg igjennom denne eksamensperioden og finn i hvertfall 1 bok som kan hjelpe meg til å skjønne a. hva jeg driver med eller i hvertfall b. hvordan jeg kan komme gjennom dette med ståkarakter.