Eksamen 2009

Jeg er bare delvis fornøyd, men vil fremdeles ikke skrive oppgaven som kunne sikret meg en høyere karakter enn jeg fortjener. Så jeg bruker den dyrebare tiden frem til innlevering imorgen, på å skrive blogg. Fantastisk. Legg merke til den grusomme høyrehånda til Victoria som jeg arbeidet med i cirka 18 timer og som ser mer ut som en grønnsak nå enn noen gang. Hun har dessuten fått en liten, og en stor og alt for markert pupp. Jeg nevner også unaturlig kraftig stofflighet og lys/skyggevirkning på Ingers klær som jeg bare arbeidet med i tilsammen 12 timer, dessuten holder hun på å tippe sakte mot venstre. Jeg må også peke på de bittelitt for lyse feltene i den kjemperealistiske håroppsatsen til Ylajali. Men alt i alt kunne det gått så mye, mye, mye verre. Jeg kunne foreksempel snublet i et av de svindyre lerretene og knekt ramma i to. Og ikke bli helt ferdig med 3 malerier på 6 uker er da ærlig talt ingen skam. Ikke å stå opp før klokka 12 for å gå på skolen derimot, er vel kanskje det. Alt i alt har jeg likevel brukt over 120 timer på å male disse bildene, tro det eller ei. Nå har jeg lyst til å skrive et nytt blogginnlegg. Denne gangen vil jeg skrive om lavkalori saftis som jeg har blitt så glad i. Men jeg bestemmer herved å vente med dette til eksamen er levert. Ikke sikkert interessen for å skrive om vannis er like stor imorgen kveld. Hvis noen skulle undre seg på hvem som er hvem, er det Ylajali som er øverst, så Inger og til slutt Victoria. God sommer.

Snart

Hvis jeg skrev like mye som jeg snakket ville jeg skrevet 1600 sider idag. Istedet har jeg 1600 ord. 1100 av ordene er en oppskrift på hvordan man skal skrive eksamensoppgaver som Janne i klassen har sendt meg på mail. 450 av ordene er hentet fra en annen oppgave som jeg skrev for 2 måneder siden. 150 av ordene har jeg skrevet idag. Det er ikke akkurat en prestasjon. Jeg er sulten og skal bruke 100 kroner på kafé fordi jeg ikke gidder å gå hjem og lage middag for så å gå tilbake til skolen som er 50 meter fra leiligheten. På onsdag er det ferie. Da skal alt bli bra. Jeg skal ikke trøstespise godteri, jeg skal trene hver dag minst 2 timer, være en god venn som ikke krangler, vaske leiligheten og ta alle ekstravaktene i hele verden. Man blir en god person av å ha hatt eksamen, bare vent å se.

Nymalt kjøkken og sånn

Seksukers eksamen nærmer seg og i stedet for å lese Hamsun, som er tema for eksamen, hører jeg Stieg Larsson triologien på lydbok og maler kjøkken. Ikke nok med det, men det er søren meg det mest konstruktive jeg har gjort på 2 uker.


På tirsdag var jeg på IKEA og kjøpte en taklampe til stua. Jeg valgte den billigste av alle, i plastikk, fordi Lars Olav og jeg har knust hver vår glasslampe det siste året. Lars Olav slo i stykker den første og måtte sy sammen en sene i hånda på sykehus og jeg trenger vel ikke en gang fortelle at jeg synes det var på sin plass å støvsuge i stykker lampe nummer to. Jeg vet at man ikke skal støvsuge taklamper nå.

Jeg jobbet med å innstallere den nye taklampa i 2 timer før jeg ga opp. Ingen har fortalt meg at man må koble fra strømmen når man holder på med pluss/minus ledninger og sånn, i hvertfall har jeg ikke hørt etter, og da jeg hadde fått x antall elektriske støt hvorav et av dem nesten gjorde at jeg falt ned fra stolen jeg stod på, turte jeg ikke mer. Tross alt har jeg latt meg skremme litt av historiene om folk som leker elektrikkere i sitt eget hjem og sender hele familien sin i graven. Hadde dessuten vært veldig synd å få varige skader etter å ha forsøkt å henge opp en lampe som likevel ikke passer til de elektriske ledningene i taket vårt, for det gjorde den selvfølgelig ikke.

Jeg kjøpte nye filleryer på IKEA også, men de luktet forferdelig og ga meg hodepine, og etter en hel skoledag før påske med foredrag om all giften som tilsettes tekstiler for å gjøre dem pene og glatte, er vel sjansen tilstede for at jeg har kjøpt giftfilleryer. Gifta skal stort sett forsvinne i vaskemaskinen, så jeg forsøkte å vaske dem i dag tidlig. Miljøvennlig som jeg liker å tenke at man bør være vasket jeg dem sammen med et blått ullteppe og noen lyse, nesten-antikke duker. Resultatet er absolutt spennende, men det ser foreløpig ikke ut som verken ryene, dukene eller teppet kan brukes til noe lenger. Det mest interessante er det tidligere blå ullteppet som nå er grått, stivt og dekket av små, stive gummikorn.

Mitt siste håp er at jeg faktisk snart begynner å lære av erfaringene mine. Jeg syklet fort på en grusvei en gang, da brakk jeg armen, etter det har jeg ikke syklet. Jeg spikket mot meg selv og skjærte meg i tommelen før jul og nå bruker jeg gaffel når jeg smører pålegg på brødskiva og biter gulerøttene i terninger for å lage suppe. Så konklusjonen er at jeg aldri ordentlig lærer hvordan jeg skal gjøre tingene jeg ikke kan, skader meg litt i et tullete forsøk, før jeg bare slutter å gjøre dem.

Så lenge ikke skadene jeg pådrar meg er svært alvorlige synes jeg egentlig at dette er litt fint og sjarmerende.

Ferie?

Idag var siste skoledag før jul, med innlevering av praktisk del av oppgave i tre og metall. Jeg har jobbet hardt med oppgaven, synes jeg selv, og sitter igjen med et resultat jeg faktisk er fornøyd med, samt en finger, hånd og arm som verker mer enn noen gang. Nå er det bare én helg med oppgaveskriving igjen før jeg tar meg ferie mandag morgen den 15. desember. Foreløpig går ikke dette så veldig bra, jeg har brukt fredag ettermiddag på å sove, se masse dårlig tv, legge ut bilder på facebook og leke i paintshop pro. Nå er klokken 03.36 og jeg burde egentlig vært lagt. Men først må jeg prøve å finne et navn til mitt regulerbare manns- og damesmykke. Hvis noen tilfeldigvis skulle se dette i løpet av helgen, blir jeg veldig glad for alle forslag.