Non stop

Til Christense: Har forsøkt å lese meg gjennom de mest interessante bloggpostene til fru Grung, og nå føler jeg meg uvel. Tenk om det er slik jeg er i ferd med å ende opp? Bare uten leserne.

Dette er vel det tredje innlegget jeg skriver, helt uten innhold, fordi jeg rett og slett ikke har noenting i hele verden å sutre for før torsdag, og til og med det kommer til å gå fort over. Uansett. Vi skriver jo ikke når vi har det godt, da lever vi liksom.

Fortsetter jeg å skrive ord ned på dette digitale skriveunderlaget og publisere i ny og ne, vet jeg ikke hva slags selvbiografi jeg kommer til å ha liggende på internettet. Plutselig har jeg ment noe en gang for mye, og så er det vanskelig å slutte, og jeg blir ikke lenger kvalm av å lese noen ting.

Jeg vil slå et slag for den håndinnbundne dagboken kjøpt for femogsytti kroner på den lokale bokhandel. Gjerne en med lås. En som bare skrives til meg og ingen andre får se. Legge hele bloggetiden på hyllen, takke pent for venners vakre ord, heder og ære, og om ti år tenke at dette var 2010.

Om dette blir det siste innlegget, vil jeg ytre noen siste vakre ord.

Kjære far og kjære mor: Takk for at dere lærte meg hvor viktig hjernen er og gjorde det vanskeligere å tjene til livets opphold ved å vise frem kroppen ved å gi meg non-stop så lenge jeg klarte å si hvilken farge de hadde.

Den bitre ettersmaken av alle de vakre venninnene som til og med kan ha pannelugg, er for lengst glemt. For lengst!

Sommerferie

Jeg har ikke kunnet skille dag fra natt de siste døgnene, og de siste 24 timene har jeg pussig nok verken følt sult eller tørst. Da jeg hadde lagt siste hånd på bacheloroppgaven idag morges kl halv fire, var ansiktet mitt bare en grå flytende masse med flekker og kviser. Jeg så ut som jeg var nittisyv år gammel og fryktelig deprimert.

Etter 1 liter kaffe og to paracet, føler jeg det som raketter, 17. mai, julaften og bursdag.

8 dager i lykkelig uvitenhet, svevende på en kremaktig rosa sky, før sensuren faller. Så krysser jeg fingrene og håper at arbeidsinnsatsen min verdsettes.

Tårnkraner

Fritt kopiert fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bilde av flere tårnkraner

Tårnkran er en type heisekran som brukes til utviklingen av høyhus, siden den kunne frakte byggevarer på en mye sikrere og mer kostnadseffektiv måte enn tidligere.

Tårnkraner er ca. 50 meter høye og kan løfte tunge ting og sette det ned hvor som helst i en sirkel med radius på ca. 50 meter. De kan bygge seg selv opp. De løfter opp en tårnseksjon og setter den oppå den forrige og klatrer selv oppå den nye seksjonen.

Likevel synes ikke Lars Olav vi kan henge tårnkraner i stua. Han sier det ikke er en stue-ting.

Paintbrudekjole

Elsker man britiske kostymedrama så har man virkelig sjansen til å vise det når man gifter seg.

Hei

Bortsett fra eksamen er alt bra.

Da er det innmari treigt å skrive blogg. Det er jo ikke så fryktelig mange som gidder å lese at alt er bra. Jeg gidder egentlig ikke skrive at det er det heller.

Jeg elsker leiligheten vår, og nå spirer det i verandakassa og brudespireaen har fått små antydninger til blomster. Dessuten har jeg funnet sydama som skal lage brudekjolen min og venter på pakke i posten med skisse og stoffprøver. Jeg tror til og med jeg skal klarer å overbevise Lars Olav om at utebryllup i partytelt er fint, selv om det skulle regne litt.

Hvis ikke bacheloroppgava blir en suksess, finnes det minst fem andre ting man kan gjøre i steden for å ta master.

Nå skal jeg sove.