Savn

Joda, jeg har noe å komme med likevel: Jeg savner Fkh2 som jeg aldri før har gjort det, hvert eneste vakre minutt vi hadde og hver eneste fine sjel. Spesielt savner jeg dere fra A-klassen som har kastet loss og befinner dere tusenvis av mil fra HIO. Som jeg ønsker at dere alle skal være i det samme klasserommet i morgen når jeg kommer på skolen.









Joda, jeg har full forståelse for at dere må ha tid til å finne dere sjæl og utforske den store verden. Men jeg synes ikke det er litt greit en gang hvis dere har det så gøy som jeg tror dere har det og ikke savner gamleklassen like mye som vi, i hvertfall jeg, savner dere.

Arkitekturklassen er fin og snill og hyggelig og koselig og grei og flink og alt som måtte være positivt, men den er ganske liten og det er bare jeg som snakker (i hvertfall når man ikke skal snakke).



Ida: Kom hjem! Jeg vil ha klem, tullprat, sutring, latter og gøy. Benny: Det er ingen her å synge og prate piss med, jeg orker ikke mer! Stefan: Hvem skal være umoralsk enig med meg i meningsløse debatter og hvem skal jeg kjefte på når du sørfer med franskmenn? Frank: Jeg trenger fine, gode, positive deg! Åshild: Du kan ikke ta med all sommerenergien og skravlinga di og bare reise, her er det snart vinter! Iselin: Det er ingen her som stryker meg på håret og beskylder meg for å være ond på samme tid, jeg trenger deg!







Og til alle dere som er her, men som jeg likevel ikke ser, jeg savner dere alle sammen! Anette: Takk for at du møter meg til lunsj og inviterer meg på klassebesøk, og takk til de 6 andre som valgte arkitektur, hadde vært trist å være helt alene.