Noe værre enn å snuble meg bare halvveis fremover på tredemølla med den nyinnkjøpte joggebuksa mi i størrelse STOR til 79 kroner fra Sparkjøp ved siden av en av de pannebånd- og superhotjoggingsuit-bekledde muskelskjelettene, er vanskelig for en selvsentrert, biaktiv i-lands jente som meg å tenke seg. Så 400 kroner eller ei, jeg gjør ikke store innsatsen for å innkvarteres i treningsmiljøet på Hio, i hvertfall ikke så lenge alle først takker ja før så å avslå invitasjonen min om å bli med.
Nå er jo dette prosjektet noe idiotisk i utgangspunktet. Ane har tross alt nok treningsutstyr til å starte treningsstudio i leiligheten. I løpet av de siste tre årene har jeg anskaffet ergometersykkel, balansebrett, stepmaskin, treningsspillene Wiifit, Wiisport og Wiiactive på Nintendo, i tillegg til flere treningsvideoer. Jeg har brukt nesten alt sammen, men tydeligvis ikke nok. Det fungerer jo godt når man vil og gidder. Særlig å se på forskjellige amerikanske fatcamp-programmer og trene samtidig. Det er pussig hvor lett det er å tråkke på sykkelpedalene mens Rachel fra statene ruller seg over på siden for å vise frem liggesårene sine, med elleve tomme doggybags som en gang inneholdt friterte kyllingklubber og Mctriples liggende på nattbordet og bare halvveis gjemt under senga. Hun har ventet på operasjon i 16 år og lagt på seg cirka 26 kilo den siste uka. Enda har hun ikke fått operasjon, men nå skal hun få være med på nysatsingen Den store slankeoperajonen på tv 3 og hele verden skal få følge med på operasjonen live i beste sendetid. Ikke akkurat underholdning, men god treningsmotivasjon. Takk for idag.
