Flytter

Lars Olav og jeg har funnet og fått drømmeleiligheten! Hver natt mens jeg sover maler jeg de gamle kjøkkenstolene vi har fått av mormor turkise, oljer spisebordet fra mammas garasje, planter tomatplanter og gressløk i betongblomsterkassene på verandaen og maler soverommet lyseblått.

Jeg har bodd på Vestli før, fra jeg ble født til jeg var 3. Den gangen bodde jeg faktisk bare to blokker unna leiligheten vi har kjøpt nå. For 25 år siden kostet en helt ny, 120 kvadratmeter stor leilighet på Vestli trehundretusen kroner. Leiligheten vi har kjøpt nå er 50 kvadratmeter stor hvis man er positiv, og rundt 40 hvis ikke.

Vestli er omringet av fine turområder, syns jeg hvertfall å huske fra spedbarnsstadiet. Noen fine dammer, skog og lysløype til Stovner senteret om vinteren. I desember håper jeg å kunne ake meg frem og tilbake på ski for å gjøre alle juleinnkjøpene.

Det har engstet meg litt at folk slutter å komme på besøk når man bor så sentrumsfjernt, men så kom jeg på at jeg i utgangspunktet ikke er så halvgod på å invitere gjester som det er. Jeg satser på at den nye leiligheten vil bli et så trivelig, ryddig og hyggelig sted å oppholde seg at jeg både tør å invitere, og at venner og familie vil besøke oss gjentatte ganger helt frivillig.

Forrige gang jeg bodde på Vestli inviterte jeg naboguttene i teselskap med servering av vann fra rosa tekanne i rosa plastkopper splitter naken. Denne gangen vil jeg friste med aktiviteter som ikke nødvendigvis forutsetter avkledning.

Picnic ved et tjern i skog og mark, et glass vin eller en kopp te på verandaen i Anes tomat- og gressløkbeplantning og skitur med påfølgende shopping på et av Oslos største kjøpesentre, er bare dråper av hva jeg kan friste med som leilighetseier.

Hurra!