Hvor er alle helter?

Ja, så var jeg ferdig med Arkitekturfordypning og på tirsdag starter fordypning i ulike stofftrykkteknikker, eller Design 2 som de kaller det her omkring. Hva i alle dager jeg holder på med kan jeg ikke svare på. Holder jeg på å bli kunst- og håndverkslærer? Altså, sannsynlgivis ikke. Det finnes jo ikke særlig mange jobber å kaste seg over.

Jeg liker godt å undervise, det er jo en god måte å få dekket behovet for oppmerksomhet på. Nei, forresten ikke nødvendigvis, men det kan det jo bli.

Kunst- og håndverksaktiviteter liker jeg som regel, men det gjør jo alle. Innimellom er jeg flink nok, sånn til å male og male og sånn. Bortsett fra det ligger jeg som regel på 10-12 års stadiet. Særlig i pirkearbeid, og selvfølgelig spikking.

Når vi skal velge fordypningsfag blir jeg like kvalm som jeg ble før gymtimene på ungdomsskolen. Hadde jeg bare hatt noen flere områder jeg kunne briljere litt i, tenker jeg. Den ene fagbolkpresentasjonen følger den andre og jeg oppdager at den eneste grunnen jeg har for mitt endelige valg er praktiske hensyn som: Jeg tror jeg forstod denne oppgaven og kanskje har jeg fått et hint om hva som forventes av meg, dessuten hadde den et tema og det er jo en god start. Eller: Jeg synes ikke hun læreren virka skummel, så det velger jeg. Det kan også spille litt inn at noen av de jeg kjenner godt velger faget. Som på Folkehøgskolen da jeg byttet fra klesdesign til skriveverksted fordi jeg ville være med Amalie, min folkehøgskoleforelskelse.

Tilbake til stofftrykk. Det blir nok bra. Trykk og trykk så blir det alltid noe artig av det før eller siden. Egentlig gleder jeg meg litt, jeg kunne bare ønske vi slapp å velge. Når jeg velger fag må jeg jo late som jeg er så god i stofftrykk at jeg hadde god grunn til å velge nettopp det.

Litt dumt å måtte blir den første som går ut av denne skolen med papirer på at jeg er kunst- og håndverkslærer, uten å kunne hekle, veve eller strikke vrangt. Ærlig talt: Jeg representerer alt det lille som er igjen av husmorskolen og jeg kan ikke en gang fore familien på hjemmestrikk og hekleduker.

Verden har gått for langt. Nå legger jeg meg og sover så fort Lene-Alexandra er ferdig med å synge på reprisen av Beat for Beat.